* På begynnelsen av 80-tallet var det ozonlaget som var problemet.

* På slutten av 80-tallet var det global oppvarming pga menneskeskapt frigjøring av CO2 som ble utpekt som problemet.

* På 90 og 2000-tallet var det isbjørnene som kom til å bli utryddet, når isen på Nordpolen ble borte. Samtidig som havet kom til å stige med mangfoldige meter når Grønlandsisen på magisk vis skulle smelte i et fysisk umulig tempo, og dermed sette kystbyer verden over, som Oslo og New York, m.fl., under flere meter med vann, innen 2015.

* På midten av 2010-tallet, etter at den globale temperaturen hadde stått stille i nesten 20 år, ble global oppvarming omformet til klimaendringer.
Snø om vinteren skulle det bli slutt på, også på Kilimanjaro, Norden skulle få sydenlignende temperaturer, polisen og Grønlandsisen skulle selvsagt smelte (igjen), og mye mer ekstremvær skulle det bli.

Alle dommedagsprofetiene har selvsagt vært feil, alle som en.
Men likevel hevder de samme menneskene at vitenskapen enes om det som i et historisk retroperspektiv beviselig har vært helt feil, og som spriker i alle retninger.

Det må være rimelig plausibelt å hevde at det rett og slett er ulogisk å fremdeles tro på, og ha troverdighet til de samme menneskene som har “ropt ulv” i snart 50 år, og som hele tiden har tatt fullstendig feil i alt de har sagt og hevdet.

Men det er forsåvidt også litt greit dersom man nå kan enes om at “vitenskapen er klar”, da dette selvsagt burde medføre at man umiddelbart kan slutte å overføre enorme midler til verdens såkalte klimaforskere.
For man trenger jo ikke forske særlig mer på noe som allerede er opp og avgjort.
Og så kan man heller begynne å bruke disse pengene på å stanse mest mulig av den enorme miljøforurensningen som til daglig tar livene av ca 27 000 mennesker, dvs de over 10 millioner mennesker pr år som dør av reell forurensning, og ikke av CO2 og fantasifulle dommedagsprofetier.

Følg med oss på FB. https://www.facebook.com/groups/890087081521891/