Klimakrisen: Hva hvis grønn vekst er umulig? Bjørn Stærk. Klimakrisen kan tvinge oss til å finne et alternativ til økonomisk vekst. Klimadebatten har det med å ligge på etterskudd. I dag diskuterer politikere om vi skal gjøre mye eller lite, men den debatten er over. Svaret er at vi skal gjøre mye. Nå kommer en ny debatt: Skal vi gjøre mye innenfor det systemet vi har, eller må vi endre på noe grunnleggende for å få det til?

Hvilken klimakrise Bjørn Stærk. Temperaturen flatet ut i 1998. Havet stiger noen få mm som den har gjort siden siste istid. Isen i Arktis smeltet ikke og bestanden av Isbjørner øker. Da har vi CO2 som dere sier er en krise. Vi trenger mer CO2 som er bra for plantene. NASA bekreftet at nå gror det mere på jorden. Gartnere bruker det i drivhus. Derfor kalles det drivhusgass men dere gir inntrykk av at den er giftig og farlig. Så hvis mere CO2 er en krise er dere på feil spor. Men det som virkelig bekymrer meg er kunnskapen om dannelsen av CO2. Det er ganske enkelt. Først øker temperaturen. Det sørger solen for. Så vokser det mer planter og 600 år senere øker CO2 i atmosfæren. Motsatt når det blir kaldere. Dette vet forskere men de som prater om det er bannlyst i media. Men det kommer en klimakrise. Det blir mye kaldere med alt det fører med seg. Det er ingen forberedt på etter tredve år med klimaløgner. Og for dere som fremdeles ikke forstår det se på videoen med John Casey øverst på FB siden. Der får dere vite hele sannheten.

– Hvorfor i **** studerer vi til en fremtid vi ikke får? Fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord dropper elever og studenter skolen fredag. De protesterer for klimaet og mot det de karakteriserer som en mangelfull klimapolitikk.

Greta Thunberg er blitt intervjuet av NRK. I nyhetssaken unnlater statskanalen å nevne svindelen som ble avdekket for flere måneder siiden. Det ble konstatert at 15 år gamle Greta Thunbergs skolestreik for klimaet i realiteten var en del av et PR-stunt, og at selskapet «We Don’t Have Time» har brukt den unge jenta som trekkplaster for å generere interesse fra investorer.
Dette har vært svært lukrativt for selskapet, som har tjent hele 9,9 millioner svenske kroner på klima-Greta. Så norske ungdommer er med på å støtte de som tjener millioner på missbruk av barn og ungdom i klimakampen.

 

https://www.nrk.no/…/_-hvorfor-i-____-studerer-vi-til-en-fr…
KLAR BESKJED: Ungdommene i Tromsø sparte ikke på kraftsalvene da de demonstrerte for et bedre klima i Tromsø fredag formiddag.

https://miniistid.blogg.no/gina-stenmark-2.html
Den gigantiske klimaindustrien som er bygget opp de siste tiårene, omfatter titusenvis av karrierer, omsetter for hundrevis av milliarder årlig, og høster inn ufattelige summer i avgifter, skatter og økte priser over hele Europa, som så omsettes i å pumpe opp den ulønnsomme klimaindustrien ytterligere, uten å oppnå noe som helst. Det er antagelig historiens største svindel, men nå har de fått et gigantisk problem i fanget: Det finnes ingen klimakrise. Naturen nekter å følge manuskriptet, og derfor tyr man til desperate midler: barn.

Følg Bestefars Klimasannhet på FB.

Finansdepartementet vil lage oversikt over hva klimatiltakene koster Norge Nyheter Redaksjonen 1. mars 2019 Carl I. Hagen ba om oversikt over skatter og avgifter som skal redusere CO2 utslipp av «såkalte klimahensyn».

Tigerlilie leder for Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, er vararepresentant til Stortinget, og han stiller nå som en følge av at Mazyar Keshvari er sykemeldt.

Nå har Hagen brukt sin mulighet som stortingsrepresentant til å stille sin partileder Siv Jensen et formelt spørsmål om hun som finansminister kan sette opp en oversikt over hvor mye skatter og avgifter som går med til å redusere det han kaller «såkalte klimahensyn»:

I sitt skriftlige spørsmål skriver han følgende:

Kan Finansministeren utvirke at det settes opp en liste med anslag på kostnader for det norske samfunn for skatte – og avgiftsordninger, utgifter for forbrukere og bedrifter og utgifter for offentlig virksomhet som i hovedsak er begrunnet med å redusere CO2 utslipp av såkalte klimahensyn?

Finansministeren har tidligere svart at inntektstapet for staten som følge av særregler for avgifter på el-biler er 11.220 mill kr. Det er imidlertid en rekke ordninger og pålegg for å redusere CO2 utslipp i Norge, samt avgifter som CO2 avgift på drivstoff, elektrifisering av sokkelvirksomhet, regler for bygg og anlegg, etc. Hvis det ble klarlagt at CO2 ikke har noen merkbar betydning for klimaendringer er alle kostnader for samfunnet for å redusere CO2 bortkastet. Derfor er det av stor interesse å få et anslag for de totale kostnader for landet som følge av den vedtatte politikk for å redusere utslipp av den livsgivende gassen CO2.

https://enerwe.no/…/finansdepartementet-vil-lage-oversikt…/…

Følg Bestefars Klimasannhet på FB.

Skolestreik flere steder i landet fredag – Vi utdanner oss for å sikre vår egen fremtid, men med denne utviklingen har vi ingen fremtid å utdanne oss til. Fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord vil elever fredag skulke skolen for klimaet.

Jeg vet de har blitt hjernevasket siden de var små og har forsvart dem. Men kanskje på tide å “tenke sjæl” og ikke stole blindt på flokken som de fleste voksne gjør. Og igjen er journalistene de store taperne for meg. Jobbe så mye med klimastoff og fremdeles null peiling.

Hva om oljen tok slutt eller de Grønne klarer å stoppe produksjonen. Tror de fleste ikke vet hvor avhengig de er av den. Kanskje ikke du heller. Derfor er det viktig å dele denne før alt går galt.

What If the World Ran out of Oil Today?
·
A world less dependent on oil is one that might help our planet, but what would happen to humans if oil no longer existed?

https://www.facebook.com/What.If.science/videos/2474473509444621/

Følg Bestefars Klimasannhet på FB.

For 20 år siden sa de: «snøen forsvinner». Nå sier de ingenting.

Ifølge Rutgers Universitys Global Snow Lab har utbredelsen av snø vinterstid på den nordlige halvkule økt markant de siste 50 år. Den har også økt om høsten, men har sunket om våren.

Rutgers benytter data fra NSIDC, USAs nasjonale datasenter for snø og is, som i hovedsak bygger på bilder fra satellitt. De gjør oppmerksom på at data fra flere tidlige år i oversikten ikke er komplette. Tendensen er at snømengdene forskyves mot høst og vinter, mens det smelter tidligere om våren.