Ut fra reaksjonene på ytringen om klima fra Tina Bru føler jeg et sterkt behov for å forklare politikere og andre litt om selve fundamentet for naturvitenskap generelt, fysikk og undergruppen klima spesielt. Til slutt litt om CO2 i atmosfæren.
Naturvitenskap bygger på en stringent metodelære, kall det også vitenskapsfilosofi, som er presentert slik av den legendariske Nobelprisvinner Richard Feynman : “Det spiller ingen rolle hvor flott teorien din er. Det spiller ingen rolle hvor smart du er. Hvis teorien din ikke stemmer med eksperimenter, hvis teorien din ikke stemmer med observasjoner, er den feilaktig. Det er alt som betyr noe”.
Richard Phillips Feynman (1918-1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre. Jeg tviler sterkt på om noen klimaforskere vil betvile dette prinsippet!
For at en modell, teori, hypotese skal tilfredsstille naturvitenskapelig metode må en rekke krav være oppfylt. Dette er i korthet at alle resultater av en modell e.l. skal være kontrollerbare, dvs. at uavhengige fysikere skal kunne etterprøve utsagnene/resultatene/målingene ved egne utregninger/observasjoner. Hvis dette ikke er tilfelle er det ikke naturvitenskap. Det er kun påstander!
Derfor; Hvis en eneste relevant måleserie viser signifikante avvik (korrelasjonsfaktor nær -1) fra f.eks. en modells forutsigelser så må m.a.o. modellen forkastes. Jeg henviser til resultatene fra iskjernerøver fra Antarktis og Grønland, fra helt tilbake til 800.000 år siden. Resultatet av disse er at først øker temperaturen og så øker CO2 mengden i atmosfæren, med en tidsforsinkelse på ca. et år.
Dette burde være bestemmende for oppfatningen av klimaforandringer (les: temperaturøkning).
CO2 konsentrasjon og dens drivhuseffekt
Det er allment akseptert fysikk at sammenhengen mellom CO2 konsentrasjon i atmosfæren og dens varme-effekt ikke lineær men logaritmisk. Dette betyr kort og godt at varme-effekten av stigning fra f.eks. 380 til 400 ppm er knapt merkbar.
Dette aksepteres også av Cicero, bl.a. av seniorforsker ved Cicero, Borgar Aamaas, i endagskonferanse i regì av Naturviterne, 10. november 2016. Interessert bør spørre ham spesifikt om dette.
Andel menneskeskapt CO2 i atmosfæren
Her er det vanskelig å få frem et bra tall, en gjetning er 5% – dette bør undersøkes (mye) nøyere fordi det har bestemmende virkning på klimadebatten. Likeledes, det er fra professorhold fremholdt at «levetid» i atmosfæren for et CO2 molekyl er ca 5 år.
For et reflekterende menneske er det vanskelig å forholde seg til at under den lange kalde vinteren var det taust om klimaforandringer, men da sommeren kom, med sitt blokkerende høytrykk i Sør-Norge, kom påstandene frem igjen.
Det er i det hele tatt dypt frustrerende å se at grunnleggende og (for fysikere) selvfølgelig kunnskap om naturvitenskapelige sammenhenger fortrenges/glemmes til fordel for «overflate»-diskusjoner om menneskeskapt CO2 som det eneste som betyr noe for klimaet.
