Geir Hasnes
·
Hvorfor klima-alarmistene ikke kan tas alvorlig.
Del 1. De uoppfylte profetiene.
Harske profetier har lenge vært en del av miljøforkjempernes propagandaskriv:
11. mai 1982: Et møte i FN om miljøet åpnet mandag med en offisiell prognose om at verden står overfor en økologisk katastrofe så endelig som atomkrig innen et par tiår dersom ikke regjeringene handler nå. Ved århundreskiftet vil det bli en miljøkatastrofe hvor ødeleggelsen vil være så komplett og ugjenkallelig som et hvilket som helst kjernefysisk holocaust. Mostafa Tolba, øverste direktør for FNs miljøprogram (UNEP). [Gikk ut i 2000.]
Global oppvarming-profetier var på moten allerede på 80-tallet.
5. juli 1989: Hele nasjoner kan bli visket vekk fra jordas overflate på grunn av økende havnivå dersom ikke global oppvarming-trenden er reversert i 2000. Han sa regjeringer har et ti års mulighetsvindu til å løse drivhuseffekten. Noel Brown, leder av New York-kontoret i FNs miljøprogram (UNEP). [Gikk ut i juli 1999, evt. 2000.]
Vippepunktet, på engelsk, the tipping point, der hvor det ikke lenger er håp og verden går under, gjorde sitt inntog i miljøforkjempernes skremselslitteratur i 2000, og i 2001 finner man den første kombinasjon av vippepunkt og klimaendring:
5. januar 2001: Jorda kan ende opp som Venus, hvor dagstemperaturen typisk kan komme opp i 500 grader Celisus. Det vil sannsynligvis trengs mye oppvarming for å inisiere en slik løpsk drivhuseffekt, men vitenskapsmenn har ingen anelse om hvor vippepunktet eksakt ligger.
I juni 2002 tok bruken av vippepunktet. Hundrevis av avisartikler brukte ordet sammen med global oppvarming og klimaendring de neste tre årene:
Det minst sannsynlige er det mest katastrofale. Slutten på den nord-atlantiske oscillasjons-syklus vil bety slutten på Golfstrømmen, og innledningen på en istid. Der kan være et vippepunkt hvor den gradvise økningen av intensiteten i orkaner bryter ut i superstormer av fryktelig destruktivitet.
Fra midten av 2005 gikk begrepene sammen i nyhetene over tusen ganger i året. Det er ikke mulig å si hvor mange ganger de er brukt; tellemekanismene på nettet strekker ikke til og man måtte sitte manuelt å telle opp.
Global oppvarming-vippepunktet før katastrofen er et faktum, ledet til å begynne med over klimaendring-vippepunktet, men denne siste formuleringen viste seg å være bedre, fordi, oppvarming, tross alt bare går oppover, mens, klimaendring, kan omfatte hva som helst. Absolutt hva som helst.
26. januar 2006: Jeg tror menneskeheten har bare 10 år igjen til å redde planeten fra å bli en total stekepanne [implisitt på en varm kokeplate]. Al Gore, tidligere vise-president i USA. [Gikk ut i januar 2016.]
1. juni 2007: En sterk advarsel om at global oppvarming nærmer seg et ugjenkallelig vippepunkt ble publisert idag av klimavitenskapsmannen som Bush-adminsitrasjonen har prøvd å kneble. Dr. Hansen har tidligee sagt at et globalt vippepunkt vil bli nådd i 2016 hvis nivåene av drivhusgasser som metan og karbondioksyd ikke er redusert. James Hansen, leder av Goddard Institue of Space Studies, NASA. [Gikk ut i 2016.]
17. juli 2008: “De ledende ekspertene predikterer at vi har mindre enn 10 år på oss til å få til dramatiske endringer i vår global oppvarming-forurensning dersom vi ikke skal tape muligheten til noensinne å komme oss ut av denne miljøkrisen. Al Gore, tidligere vise-president i USA. [Gikk ut i juli 2018.]
18. januar 2009: Barack Obama har bare fire år på seg til å redde verden. James Hansen, leder av Goddard Institue of Space Studies, NASA. [Gikk ut januar 2013.]
18. januar 2009: ?Et langt mer sannsynlig tall for havnivåøkningen dette århundret vil være omkring 1,4 meter, nok til å forårsake ødeleggende oversvømmelse av mange av verdens storbyer og lavtliggende områder i Nederland, Bangladesh og andre land.? James Hansen, leder av Goddard Institue of Space Studies, NASA. [Hm. På de første 18 årene har ikke havet steget 25 cm.]
24. mars 2009: Nylig sa prins Charles at vi har bare anslagsvis 100 måneder. Uten at verden kommer sammen og forhandler en meningsfull enighet for raskt å redusere drivhusgassutslipp om ni måneder fra nå så vil ikke 90 måneder hjelpe. Vi har kun timer på oss for å handle for å unngå en tsunami i sakte film som kan ødelegge sivilisasjonen slik vi kjenner den. Elisabeth May, leder av Canadas Grønne parti. [Gikk ut etter noen timer, evt. september 2016.]
9. juli 2009:Tronfølgeren fortalte en forsamling av industrialister og miljøforkjempere i St. James,s Palace forrige kveld at han hadde regnet ut at vi har bare 96 måneder på oss til å redde verden. Prins Charles av Wales. [Gikk ut juli 2017.]
Med klimakonferansen i København i desember 2009 fikk profetene vann på mølla:
19. oktober 2009: Forhandlerne [i København] har 50 dager på seg til å redde verden fra global oppvarming og ordne opp med den fastlåste situasjonen! Der finnes ingen Plan B. Gordon Brown, Storbritannias statsminister. [Gikk ut 8. desember 2009.]
19. oktober 2009: 2014 har blitt beregnet å være det tidspunkt ved hvilket det ikke lenger er nok tid til å utvikle den industri som kan levere en lav-karbon-økonomi. Punktet hvor det ikke er noen vei tilbake. Karl Mallon, vitenskapsmann ved Climate Risk, i forbindelse med en økonomisk modellering bestilt av WWF Australia. [Gikk ut oktober 2014.]
Som vi alle husker var det så kaldt i København at vi måtte le av aktivistene som hutret og frøs mens de demonstrerte mot global oppvarming. Dette var nok medvirkende til at man endret narrativet fra global oppvarming til klimaendring..
Det er ingen hvemsomhelster som sier disse tingene. Det er statsledere, kongelige, politikere, vitenskapsmenn, høytstående tjenestemenn, hvor alle gjennom sin stilling har en implisitt autoritet, som gjør at de blir tatt alvorlig av menigmann.
Likevel er det så åpenbart at dette er beregnet retorikk, den er ment å påvirke. Disse personene lyver for å påvirke opinionen. Dersom de ikke lyver ville de vært sprøyte gale, men sprøyte gale mennesker får ikke slike posisjoner.
Og det de sier er ikke sant, det er heller ikke troverdig, og det faller på sin usannhet. Vi kan se i ettertid hva som ble sagt for noen år siden og slå fast at dette var regelrett løgn og propaganda.
Menneskene har noen spesielle interesseområder: de snakker om været og grubler på hvordan været skal bli fremover; de er opptatte av katastrofer og leser derfor aviser og ser på TV, og de er opptatte av fremtiden og hører gjerne på folk som snakker om fremtiden.
I tillegg ligger der i menneskets natur en hang til å ville bli skremt. Det er ikke uten grunn at skrekkfilmer og katastrofefilmer har høye seertall.
Slik får klimaskremmerne lov til å holde på. Og de skulle gjerne fått holde på, hadde de bare holdt seg til sine egne menighetslokaler, og preket for hverandre om tegnene i endetiden, jordens katastrofale undergang og karbondioksyd-demonene.
Men de holder seg ikke for seg selv. De plager oss andre. De stryper og kveler samfunnet med sine parasittiske avgifter og restriksjoner på alt mulig, for å redde et klima som ikke bryr seg filla om CO2-sertifikatene og miljøavgiftene.
Vi tror ikke, for vi vet. Vi vet at CO2 ikke er farlig, ikke fører til global oppvarming eller ekstremvær eller fryktelige klimaendringer. Derimot vet vi at CO2 er livets gass og at det er for lite av den i vår tidsalder.
Men dette gir ikke avisoverskrifter og skrekkblandet fryd, apokalyptiske rislinger nedover ryggmargen og penger i statskassa.
