Skogene på vår klode dekker et område på omkring 30% av det totale landarealet. Det vil si 4 tusen milliarder hektar, noe som tilsvarer 4 med 13 nullerbak, dekar.
De ekvatoriale skogene, i sør- Amerika, Afrika og Asia binder mye CO2 og samtidig produserer de mye oksygen. Men det boreale (det nordlige) barskogsbeltet som strekker seg fra Norge via Sverige, Finland, Russland/Sibir, Alaska og til Kanada, er faktisk mye viktigere enn skogene rundt Ekvator når det gjelder opptak av CO2 .
Tropisk regnskog.
De enorme skogarealene med barskog opptar enormt mye mer CO2 enn alle regnskoger i verden til sammen, selv om de ikke er produktive i mer enn 6 til 8 måneder i året!
Den største delen av verdens produksjon av karbon bunnet til planter foregår i nord,- ikke i tropene!
Barskog.
Altså foregår det største opptaket av CO2 i disse enorme skogene på tross for at de ikke er produktive i flere måneder i året. Det kommer av at disse skogene er operative veldig mye i løpet av døgnet når de er i produksjon. I motsetning til skogene i tropene produserer skogene i nord det meste av døgnet når de er aktive. Og når de ikke er aktive, er marken frosset slik at ikke noe CO2 blir frigjort.
Barskog om vinteren.
De store regnskogene i syd- Amerika, Afrika, og Asia bidrar veldig mye med binding av CO2 . Problemet med de ekvatoriale regnskogene og opptak av CO2 er at de produserer bare i 12 timer hver dag, de neste 12 timene i mørke, er det motsatt, de utsondrer CO2 fra det døde plantevirket.
De ekvatoriale regnskogene har selvfølgelig en stor betydning, særlig når det gjelder mangfold av dyr og planter, men de er ikke mer viktige enn den store barskogen når det gjelder opptak av karbon.
Det er et fint prosjekt å bevare regnskogene ved å spandere penger, men hva hjelper det for?
Bøndene der får en masse penger for å ikke gjøre noe, og det er klart at de tar i mot dem med takk. Men når pengene ikke kommer? Da fortsetter de selvfølgelig som før,- å hogge tømmer.
Å spare noen få trær i Amerika skulle være det samme som å spare noen i Afrika. Jeg må bare spørre? Jeg har ikke svaret, men det er vel noen som har det?
Vladimir Putin fikk et spørsmål for noen år tilbake om de russiske bedriftene var villige til å betale klimakvoter. Han svarte da: Nei, vi har skog nok. Og der er jeg enig med (Tsar) Vladimir.
En “skog” som sjelden er med i argumentene, er algene i havet. De står faktisk for 40% av alt CO2 opptak! Er det noe som er verd å verne, så er det i allefall disse.
I tillegg kommer alle de store slettene i verden som er bevokst med gress. Ingen tar med disse i beregningen. Alle grønne vekster bidrar til ballansen i Jordens atmosfære.
Gress sammen med alger står for mer enn 50% av det totale CO2 opptaket, så vi kan ikke bare tenke på våre skoger når dette diskuteres.
Et teaktre.
Vi må huske på at en gressart eller en art av alger er like mye, eller mer verd enn en ansamling av store trær. Det er bare så mye lettere å tråkke på en liten gresstuste enn et stort tre, men de er like mye verd i den store sammenhengen.
Gress.
Hvis det er ønskelig med mer skog, og det ser ut til at de fleste gjør det, er det ganske enkelt. Ønske seg et klima som er noen grader høyere. Da hadde skogene utvidet seg enormt mye mot nord og opp i terrenget. Kanskje Hardangervidda hadde blitt skogkledd igjen, noe som har vært et faktum flere ganger opp i gjennom tidene.
