For 10-12000 år siden kulminerte den siste istiden. I nord- Europa (kalt Weichsel, etter det stedet i Polen der isen stoppet) lå isen mange steder flere kilometer tykk ned mot det som i dag er Polen og Irland.
Selvfølgelig var det ingen, verken dyr eller mennesker, som levde på denne isen, så folk den gangen bodde lenger sør eller langs iskanten. Det gjorde også dyrene.
Isbjørnen levde også der, som den har gjort i tusenvis av år, ved iskanten. På den tiden oppsto det en ny type isbjørn. En interbreed (blanding), i følge Beth Shapiro, Associate Professor of Biology at Penn State University og Professor Mark Thomas, UCL, altså en blanding av den daværende isbjørn og brunbjørn (Ursus arctos).
De forskjellige bjørnene er i så nær slekt i dag at de en sjelden gang kan produsere avkom. Noe som i de senere år er observert i Kanada. Om avkommet er fertilt, er usikkert.
Mitokondriet (et gen som følger fra mor til avkom) som den gang ble skapt, finnes i dag i alle isbjørner! Det betyr altså at isbjørnen, som den nåværende art, har overlevd diverse opp og nedgangstider når det gjelder klimaet de siste 12000 årene. Og klimaet har vært betraktelig varmere i mange perioder enn det som er tilfeldet nå
Han ble i den tiden spurt av visepresident Albert Gore om å gjøre en undersøkelse om klimaforandringene på Jorden ved å ta en kjerneprøve av Grønlansdsisen.
Restultatet av Alleys analyser må ha vært nedslående for Gore, ettersom grafen viser tydelig en nedadgående kurve, som altså tilsier at vi går mot en kaldere periode.
Et eksempel på en veldig varm periode, er da alle isbreene i det nordlige Europa inkludert Svalbard smeltet bort, for 9000 til 6000 år siden. Det er ingen isbreer på den nordlige halvkule som er eldre enn 6000 år, med unntak av Grønlandsisen (som også var betydelig mindre på den tiden enn den er nå) Isbjørnen overlevde!
Antagelig var somrene så varme at all snøen som falt hver vinter smeltet bort. Det er også stor sannsynlighet for at havet i Arktis var isfritt om somrene og hadde bare en tynn ishinne om vintrene. Allikevel overlevde isbjørnen.
Iskjerner fra Grønlandsisen viser at det kun har vært 3 perioder i de siste 10.000 årene som har vært kaldere enn det vi har nå.
Det er mange som hevder at isbjørnen ikke kan overleve uten en solid havis, da den i all hovedsak livnærer seg på selkjøtt.
Problemet med denne påstanden er at hvis det ikke finnes havis,- må selen føde sine unger på land! Noe seler stort sett gjør over hele verden, så det er ikke noe nytt. Og da vil isbjørnen ha tilgang til dem der!
Næringskilder.
Isbjørnen er en veldig tilpassningsdyktig skapning. Den kan overleve på all slags animalsk føde. Alt fra døde hvaler som har strandet, via gnagere, fugler, muslinger og fisk. Større dyr som rein og elg må regnes som næring i de områdene disse finnes. Brunbjørnen spiser også bær, så det er ikke utenkelig at også Isbjørnen kan livnære seg av slikt.
Menneskelig søppel har den lært seg å dra nytte av. Noe som er et problem i deler av Kanada, og da særlig innerst i Hudson Bukta ved byen Churchill. Der er populasjonen av isbjørn så høy om sommeren at det har blitt et problem for befolkningen. Men det er også folk som har dratt nytte av dette, da de arrangerer isbjørnsafari med spesialbygde biler.
Isbjørnen er et av de veldig få dyrene i verden som ikke er redd for mennesker. Den ser heller på oss som en potensiell næringskilde.
Forplantning.
Også her har isbjørnen er fordel i forhold til mange andre dyr.
Ei isbjørnbinne har to spener. Som oftest fødes det 2 unger, men det er ikke sjelden at det kommer 3 unger ut av hiet, og alle 3 er i like god form.
Vi kan ta et sammenlignende eksempel: Ei moderne grisepurke har normalt mellom 14 og 16 spener, og det er ikke sjelden at det fødes flere unger enn purka har spener til. Da oppstår det et problem. Hver grisunge har nemlig sin egen spene som ingen andre får benytte! Grisunger er født med 4 sylskarpe tenner,- akkurat for å kunne forsvare sin egen spene. De uheldige som ikke har fått sikret seg sin egen spene, eller at de lurer seg til å stjele fra en annens mens den sover, dør.
Slik kan det ikke være hos isbjørnen. Mens binna sparer på sin opplagrede energi ved å sove seg gjennom det meste av vinteren, klarer ungene å fordele melken seg i mellom uten kamp, og dermed er alle ungene friske og sterke når tiden er inne for å følge mor ut av hiet.
Isbjørnbinne med tre unger. Foto: Thinglink.com
Dvale, eller dyp søvn.
Mange forskjellige dyr legger seg i forskjellige typer av dvale hvis klimaet eller næringstilgangen ikke er gunstig.
Men dette skjer i motsetning til brunbjørnen ikke hos isbjørnene. Det er bare drektige binner som legger seg i hi (for isbjørner er det mer snakk om søvn enn dvale) – og da bare av en eneste grunn,- for å ha mulighet til å føre slekten videre ved å spare energi.
Hanner og unge binner går ikke i hi. Enten er tilgangen til mat tilstrekkelig, eller så har de opparbeidet seg så mye energi at de tåler å gå rundt som opportunister inntil neste mulighet byr seg.
Mange andre dyr som legger seg i dvale om vinteren gjør det som oftest på grunn av at det er for liten næringstilgang og eller at klimaet ikke er gunstig. En strategi som er så interessant for forskerne at til og med romforskningsorganisasjonen NASA forsker på dette med den hensikt å finne ut om denne strategien også kan benyttes på mennesker på lange romferder.
Et gåte er at for eksempel en brunbjørn er like sterk etter mange måneders søvn, at den er klar til kamp mot rivaler direkte etter utgangen av hiet. Et menneske som hadde sovet i flere måneder ville vært så svakt at det knapt kunne ha rørt på seg, og i allefall ikke vært klar til å forsvare seg mot fiender eller gjøre avanserte oppgaver.
Forurensning i Arktis.
Noe som er mer skremmende enn klimaforandringer, er forurensning av hav og luft, som i all hovedsak er forårsaket av mennesker.
Særlig kjemisk foruresning er et tema som må taes med den aller største seriøsitet.
Isbjørnforskere har i de siste tiårene påvist en økning av skadelige kemikalier i isbjørn. Noen mener at dette kan gå utover forplantnigsevnen. Noe som kan være riktig. Derfor er det viktig å stoppe så mye som mulig av dette utslippet,- og det kan lett gjøres, hvis viljen er der.
Forflytning.
Fra den tiden for 12000 år siden da den moderne isbjørnen oppsto, har den forflyttet seg enormt.
Den har utkonkurrert den eldre slektningen og har spredt seg over hele nordkalotten.
Isbjørnen er en fantastisk svømmer. En strektning på minst 70 mil i isvann er helt overkommelig for den, det er observert.
Isbjørnen svømmer bare ved å bevege frembenene, bakbenene ligger bare stille, dermed sparer den energi og er i stand til å svømme disse enorme strekningene.
Et normalt syn av en isbjørn. Den har ingen problemer med iskaldt vann i dagevis. Foto. Steven Kazlowski, Alaska Stock Images/National Geographic.
Konklusjon.
Isbjørnen vil overleve. Den er en fantastisk tilpassningsdyktig skapning, og kommer til å klare seg denne gangen også, uansett hvike type klimaforandringer vi vil få i framtiden.
