Vi lever nå i en av de kaldeste periodene på 12000 år!
I følge kjerneprøver som er tatt av Grønlandsisen har det bare vært tre korte perioder som har vært litt kaldere enn det vi opplever nå. Temperaturen er faktisk utenfor vår styring.
Temperaturen i de siste 10.000 årene. Grafen er utarbeidet av Richard Blane Alley.
Temperaturen på Jorden har alltid vært i forandring. Fra et helvete på jord med temperaturer mye over det som noen skapninger kan tåle, til en kulde som omtrent betyr det samme.
Jorden har gjennomgått en mengde klimaskifter opp igjennom årene, og den siste istiden var en av de periodene da temperaturen var betraktelig lavere enn den er nå.
I nord- Europa dekket isen store deler ned til Irland og litt ned i Polen. På mange steder var isen flere kilometer tykk. I den perioden måtte dyrene flytte sørover for å overleve og plantene døde ut der isen lå.
Jeg tror ikke at det er et slikt senario vi ønsker oss igjen.
I vikingetiden (fra ca. år 750 til 1066) var temperaturen noen grader høyere enn det vi opplever nå.
Dette medførte mye positivt. Korn kunne dyrkes lenger mot nord og høyere opp i terrenget, og skogene, særlig edelløvskogene hadde gode tider. For eksempel bøk og eik var mye mer utbredt på den tiden enn det de er nå. Vikingene utnyttet selvfølgelig dette og bygde solide skip av den skogen.
På Grønland bosatte folk seg fra Island og Norge i år 985. Det gode klimaet gjorde det mulig å dyrke korn på Grønland! Uten en økning i temperaturen, hadde dette ikke vært mulig. Den som vil, kan jo forsøke nå.
Den norrøne bosetningen på Grønland varte til utpå 1400- tallet da temperaturen igjen hadde falt, og kornprodukjonen ble umulig.
Det må jo ha vært en veldig fin tid for folkene som levde den gangen og oppleve at noe som ikke hadde vært mulig før, plutselig ble det.
På Grønland ble det etter hvert tre grender med 300 til 400 gårder, og med alt av den tidens infrastuktur på plass. Flere kirker ble bygd og folk levde som på de plassene som de kom fra. Livet må ha vært fint på Grønland på den tiden.
Bosettingen på Grønland førte også med seg uventede ting. Amerika ble oppdaget!
Leiv den hepne (Leifr Eiriksson, ca. 973 – 1020) seilte fra Grønland rundt år 1000 og kom ut for en storm. Da havnet han på en plass som, ingen? hadde vært på før,- Vinland, Amerika.
Dette hadde neppe skjedd hvis ikke temperaturen hadde vært høyere på den tiden.
Leiv Eiriksson oppdager Amerika.
For å dra dette litt lenger, må jeg ta med at Christofer Colombus neppe hadde reist ut på sin oppdagelsesferd hvis han ikke hadde vært på Island i 1477. Der fikk han nemlig opplysninger om det landet som fantes i vest. Han visste nøyaktig hvor han skulle, men han visste ikke hvor langt det var. Antagelig fikk han et kart. Resten er historie.
Det er tydelig at litt høyere temperatur gjør livet bedre for folk på mange måter, kanskje med unntak av urbefolkningen i Amerika!
I nær historisk tid har vi opplevd en nedgang i temperatur. Noe som førte til svikt i matproduksjonen og en generell dårligere helse for folk.
Velstanden i vikingetiden førte med seg at befolkningen økte og det ble en nødvendighet å opparbeide mer landbruksjord. Tusenvis av bruk ble ryddet og satt under plogen på den tiden. De aller fleste av disse brukene finnes ennå. De har navn som rød og rud, og navnet til den som ryddet jorden, eller noen senere besittere av bruket. (for eksempel Jonsrud og Mangelrød. I andre deler av landet er brukene kalt forskjellig)
Antagelig hadde nybrotsfolka det veldig bra i mange år, men på slutten av 1200- tallet begynte temperaturen å falle, og det var mange uår.
Videre på begynnelsen av 1300- tallet var det ofte uår og folk døde av sult. Mest på grunn av at klimaet hadde blitt dårligere.
Da pesten rammet i 1348, var en stor del av folket fattige bønder som hadde problemer med å skaffe familien og sine dyr nok mat.
Det var så ille at det var vanskelig å dyrke bygg i lavereliggende strøk.
Det er mange vitner som beskriver somrene som våte og kalde, og snø var ikke uvanlig midt på sommeren.
Folk døde i tusentalls. Og det var før den store katastofen. Svartedauen.
Da pesten kom til Norge var det ingen som var forberedt på en slik katastrofe. De fleste i Norge bodde på landsbygden og drev et eller annet bruk. Folk levde av jorden og, selvfølgelig hadde mange også fiske som næring.
Dårlige hygieniske forhold på grunn av dårlig økonomi som igjen var grunnet et dårlig klima, var en av grunnene til at 60% av Norges befolkningen døde av svartedauen.
Den lille istiden er et begrep som de fleste kjenner til. Det beskriver en tid da temperaturen var ekstremt lav.
Det er rapportert at Svartehavet var totalt tilfrosset. Adriaterhavet, Rhinen og Donau det samme. Det er beskrevet at Skagerak var tifrosset mange vintre og at ulver tok seg over isen fra Norge til Danmark.
I Norge var dette en katastofe på linje med pesten. Tusentals døde hvert år, ikke på grunn av sykdom, men på grunn av sult. Det var selvfølgelig det kalde klimaet som var årsaken.
Noen tok fordel av dette kalde været. En av dem var kongen av Sverige, Karl 10. Gustav.
Karl 10. Gustav av Sverige. 1622- 1660.
Han hadde i lengre tid bestemt seg for å gjøre hele Sverige svensk. Han begynte med opprustning og verving i dagens Polen på våren 1657.
Om kong Karl hadde spesielle psykiske evner vet jeg ikke, men han satte i alle fall hærtoget i gang mot Jylland, og lå der med sin hær i flere måneder. Etter lang tids venting, frøs isen på de danske beltene, og han kunne sende sin hær over isen og beseire København.
Kong Karl oppnådde sine ønsker ved fredsforhandlingene i Roskilde. Sverige og kong Karl hadde fordeler av det kalde klimaet på den tiden.
De som tror at temperaturen på kloden har blitt høyere, bør passe seg. Det skal ikke mange vintre til før Skagerak og de danske beltene fryser til igjen! Det er ikke så mange vintre siden at folk skrek opp fordi det var så kaldt og så mye is i fjordene på sør- og østlandet.
Engelske forskere mener at Solen går mot en historisk nedgangsperiode. Det kan bety at vi igjen får oppleve snø om somrene og vintre med temperaturer under 40 minusgrader i sør- Norge. Da vil det bli umulig å dyrke annet enn bygg i Norge igjen og det vil bli vanskelig å berge for til dyrene.
Keiser Justinian (Flavius Petrus Sabbatius Justinianus Augustus) som regjerte i Konstantinopel, var en meget religiøs mann, og han mente at han måtte gjøre noe stort for å gjøre godt for sine synder. Så han satte i gang byggingen av det som skulle bli kristendommens største kirke i 1000 år, Hagia Sofia (den hellige visdom) i 532. Men dessverre så hjalp ikke det, det ble faktisk mye verre.
Et år før kirken sto ferdig, i år 536, inntraff noe som gjorde det katastofalt. Temperaturen sank med 2-4 grader.
Hagia Sofia.
Solen varmet ikke lenger, og det som ble sådd på markene ble ikke modent.
Folk døde i tusentalls av sult og sykdom. Men det skulle bli enda verre. Pesten slo til og drepte kanskje så mange som 50% av alle mennesker på den nordlige halvkulen. Det er indikasjoner på at dette også berørte Norge.
Hva denne plutselige klimaendringen skyldes er forskerne ikke sikre på, men det tyder på at det har skjedd et veldig stort vulkanutbrudd, kanskje i mellom- Amerika.
I begynnelsen av middelalderen var folk mer sårbare enn det vi er nå, men det skal ikke så mange dårlige somrene til før også vi får oppleve marerittet. Maten kommer dessverre ikke svevende som manna fra himmelen!
Ötzi- ismannen.
Da kroppen av Ötzi ble funnet i Alpene i 1991, var det på grunn av at det hadde vært en varm periode og dermed hadde isen som hadde dekket han i 5200 år smeltet.
Da Ötzi døde må han ha blitt dekket av et temmelig tykt lag med snø umiddelbart, ellers hadde rovdyr og fugler forsynt seg. Og ikke nok med det, snøen kan ikke ha smeltet sommeren etter! Det vil si at det altså var en periode med kaldt klima som pågikk da han døde, og det kalde klimaet holdt seg i tusener av år etterpå.
Ötzi, ismannen. Født ca. 3360 før null.
I Norge har vi det samme fenomenet. Der det i lang tid har vært en isbre, finner vi nå klær, sko og andre gjenstander etter jegerne som var der før isbreen la seg.
Dette sammenfaller med flere interessante fenomener.
Det er nøyaktig i denne tiden at isbreene i Alpene og i nord- Europa begynner å danne seg igjen etter å ha vært totalt fraværende i et par tusen år.
Sahara blir en ørken etter flere tusen år som en frodig savanne med alle Afrikas dyr. Dette bevitnes av hulemalerier fra den tiden.
Det som nå er ørken var et fruktbart område inntil dette skjedde.
Hva skjedde akkurat da?
Var det solen som plutselig minsket sin intensitet?
Nei det kan ikke stemme, for da hadde ikke Sahara blitt ørken.
Kan det ha vært massive vulkanutbrudd som produserte enorme menger med partikler som ble værende i atmosfæren i årevis som skygget for solens stråler? Kanskje.
Det må i alle fall ha skjedd en stor omveltning av værsystemene. Men hva kan det skyldes? Og hvordan kan klimaforandringer skje så raskt?
Det er helt tydelig at en lavere temperatur har ført med seg mye negativt. Store områder i nord-Afrika, mellomøsten, India og Kina ble ørkener.
Tenk om vi kunne være så heldige å få tilbake det samme klimaet som den gangen, da hadde vi hatt det fint. Et av elementene som må til, er en betydelig økning av temperaturen på Jorden.
Sahara
Da den siste istiden kulminerte, og isen etter hvert smeltet bort, var det et markant klimaskifte. Temperaturen ble plutselig mange grader høyere, og dette fortsatte i mange tusen år. Helt til tiden for ca. 6000 år siden, da klimaet igjen ble litt kaldere.
Det er ingen annen forklaring på dette enn at Solen må ha forandret aktiviteten betraktelig. Dette forårsaket ikke bare at isen smeltet, men også at ufruktbart land ble fruktbart igjen. Det er kanskje et paradoks at høyere temperatur skal forårsake et fuktigere klima der det nå ofte er for varmt og for tørt.
Sandørken i Sahara.
At det har vært en vel utviklet sivilisasjon i det nåværende Sahara er det ingen tvil om. Og det må ha vært så lenge som 6.000 til 10.000 år siden. Det fantes store sjøer og elver i tilknytning til dem,- de nå såkalte Wadi er nå normalt tørre kløfter der store elver engang fløt med enorme krefter.
Savanne i øst- Afrika.
Der skjedde det mye for 10.000 år siden.
En teori kan være at det var 6 grader varmere i nord, og at de vestlige jetstrømmene hadde en sørligere kurs på den tiden.
De nordlige områdene var uten is og lite snø falt om vintrene og alt smeltet om somrene, samtidig må nedbøren sør i Europa og nord i Afrika vært mer stabil enn det den er nå.
Et Arktis uten is åpner for dette. Temperaturforskjellene mellom den arktiske og den tropiske luften var mindre enn den er nå. Derfor gikk den vestlige jetstrømmen mye lenger sør enn det som er tilfeldet nå, og forårsaket jevnt med nedbør i Sahara.
Det er et faktum at Sahara var grønn på den tiden og at det dermed må ha vært nok regn til at det dannet seg savanner som ligner på dagens store gressletter i øst-Afrika. Hva skal til for at det regner nok i Sahara til at den kan blomstre igjen? Kanskje det er en økning i temperaturen som skal til?
Tegninger av dyr som fantes i Sahara. Noen av tegningene er så gamle som 12000 år. Foto: boudless.com
Var det begynnelsen til den Egyptiske sivisasjonen?
De store pyramidene i Giza. Den mot høyre er Kheopspyramiden, som er den største selv om det ikke ser slik ut. Foto: Tarialhistorietimen.blogg.no
Da sivilisasjonen blomstret opp i Egypt, må deler av Sahara ha vært grønn, og det på grunn av et mye bedre klima enn dagens, altså noe høyere temperatur.
Nilen frøs.
Faktisk frøs Nilen 2 ganger i nær historisk tid. I 829 og i 1010! Samtidig frøs Svartehavet og deler av Middelhavet.
Det følgende er en kopi fra sivilingeniør Kjell B. Mortensen, med noen modifikasjoner.
Vi kjenner til at: Romertiden (ca. 150 f. Kr til ca. 450 e. Kr) var en varm periode, med temperaturer i Europa langt høyere enn hva vi har i dag. Nilen hadde regelmessig kraftig flom på grunn av tropisk regn syd i Afrika og i Etiopia. Regelmessig regn i nordre del av Afrika gjorde området til et kornkammer, først for kartakerne og siden for romerne. Det ble dyrket oliven i Tyskland. I England ble det dyrket sitrusfrukter og vindruer. Store deler av Europa hadde middelhavsklima. Samfunnsmessig ga det gunstige klimaet grunnlag for økonomisk vekst og velstand, noe vi kan se i de praktbygg som ble reist i Romerriket.
Det gunstige klimaet var sannsynligvis også det som ga drivkraft til de store germanske folkevandringene (ca. 100 f. Kr til ca. 500 e. Kr.) fra øst og inn i Europa.
Så endret klimaet seg voldsomt i de mørke århundrene (ca. 500 til 900 e. Kr.), med synkende temperatur, uår, kriger, sult og sykdommer. Studier av årringer i trær viser at det kalde klimaet inntraff over store deler av kloden. Voldsomme stormer herjet både på den sørlige og den nordlige halvkule, herunder Norge.
Beretninger fra områder rundt Middelhavet og Svartehavet beskriver en kraftløs sol og isende kulde. Svartehavet og Nilen frøs til med is. I Europa var det tørke som førte til ufred og folkevandring.
Noe drastisk må ha skjedd med Solen, eller at solstrålene ikke nådde ned til oss?
Deretter gikk Europa inn i den varme middelalder (ca. 900 til 1300), som med få unntak hadde et behagelig klima med langt høyere temperatur enn i vår tid, og med gunstige vilkår for å dyrke jorden. Det ga grunnlag for velstand og økonomisk vekst.
Mange av Europas prektige kirker ble bygd på den tiden. Handel mellom nord og sør vokste fram. Folk fattet interesse for utvikling av kunnskap, og universiteter ble opprettet.
Antagelig inspirert av araberne som hadde invadert det meste av Spania og Portugal fra 700- tallet.
Norrøn bosetting på Vestlandet og i Nord-Norge fant veien til Island og Grønland. Den norrøne bosetning på Grønland fra rundt år 1000 vokste til ca. 3000 innbyggere. Man dyrket korn, og hadde fedrift i betydelig størrelse, noe som ikke er mulig med nåtidens klima. Det ble etablert 280 gårder, reist 16 kirker og 2 kloster. I 1112 fikk Grønland egen biskop, noe som tyder på at velstandutviklingen var så stor at den katolske kirke fattet interesse for den økonomiske veksten i området. Den norrøne kolonien døde ut rundt 1400.
Så endret klimaet seg igjen, og kloden gikk inn i den lille istid (ca. 1300 til 1850), som hadde flere perioder med veldig kaldt klima.
En betydelig forverring av klimaet rundt 1300 skjedde i løpet av svært kort tid (ca. 20 år). Endringene hadde sammenheng med aktiviteten på Solen. Det startet med Wolf minimum som varte ca. 60 år. Så inntraff Spører minimum som varte ca. 90 år. Deretter fulgte Maunders minimum som varte ca. 70 år, som var den kaldeste av periodene, og som inntraff under den store nordiske krig da Øresund mellom Sverige og Danmark frøs til.
Dikterpresten Petter Dass levde på denne tiden. Han diktet om mangt, men ikke om nordlys. Sannsynligvis fordi aktiviteten på Sola var så lav at det ikke var nordlys mens han levde.
Til sist har vi Dalton minimum som varte i ca. 30 år og endte rundt 1825. Mellom disse kalde periodene var det perioder med varmere klima med varighet fra 110 til 90 år. Etter Dalton har temperaturen svingt rundt en stigende trend, men den har langt fra nådd opp på nivå som vi periodevis har hatt de siste 2000 år.
Klimaendringene i vår tid er naturlige og normale. De er innenfor de rammene som vi kjenner fra historien. Verken temperaturnivå, endringsretning eller ? hastighet er spesiell for vår tid.
Det er vanskelig å forstå at forskere, som hevder å være vitenskapsmenn, ikke vil erkjenne ovenstående fakta. Som, på tross av disse fakta, sprer utsagn om katastrofe dersom temperaturen stiger med 2 grader C. Med begrunnelse i mengden av CO2 i atmosfæren. En påstand som det, selv etter et 20-talls år med forskning, ikke er ført bevis for. Utsagn basert kun på antakelser.
Det må bli et folkekrav at forskerne legger fram entydige bevis for sine utsagn, basert på fysiske lover. Slik at enhver annen forsker, som måtte ønske det, kan etterprøve de analyser og eksperimenter som de måtte komme til å hevde beviser at CO2 i atmosfæren påvirker klimaet i nevneverdig grad. Dette haster. Noen forskere kan ellers komme til å sette i gang svært forurensende eksperiment i atmosfæren, for fysisk å påvirke været.
I tillegg til dette må jeg nevne følgende:
26 ganger mellom 1309 og 1814 frøs Themsen. Værst var det vintrene 1683 og 1684. Da var elven igjenfrosset i to måneder. Elveisen ble målt til 28 centimeters tykkelse i hjertet av London.
Og i 1658 benyttet den svenske hæren seg av den kalde vinteren som hadde frosset til både Store Bælt og Lille Bælt i Danmark, slik at de kunne marsjere over isen og beleire København, med det utfallet at Danmark måtte avstå Skåne, Halland og Blekinge i Sverige samt Båhuslen og Trondjems len i Norge.
Alt dette på grunn av en kald periode, antagelig forårsaket av en lav solaktivitet..
