Anders Brunstad

SOLSPOTT AKTIVITET OG KLIMAENDRINGER

Global nedkjøling er nå en klar trend. Klimaet er varsla å bli kaldere. Dette har ingen ting med C02 å gjøre. Men svært mye med en mindre aktiv sol å gjøre. Vi går nå ut av solsyklus 24 på rekordlave solspottverdier. De laveste på 200 år. Hvis solsyklus 25 blir enda svakere, slik prognosene tilsier, vil de neste 15 åra bli vesentlig kaldere. Solsyklusen varer ca 11 år, med en topp i solaktiviteten etter ca 4-5 år. Toppen var lavere i syklus 23 enn 22, og enda lavere i 24 enn 23. Altså en nedadgående trend. Siste gang det var svært lav sol aktivitet, blei kalla Maunder mimimum. Også kalt Den Lille Istida. Fra 1648 til 1720 var det svært kaldt. Dette er altså en funksjon m.a. av solspott aktiviteten, og har null og nix med menneske og menneskeskapt C02 å gjøre.Der er dertil svært sannsynlig at temperatur toppen på 1990-tallet kan kobles direkte til solsyklus 22, som var den mest aktive solspott syklusen i moderne tid. 

Saksa:

Ikke vært så mye snø siden 1927
BIRI (NRK): På den offisielle målestasjonen på Biri i Oppland har de målt snømengder siden 1895. Bare én gang tidligere har det vært mer snø.

Magne Gullord måler snø på Biri
HELHVITT: På Kårstad gård på Biri foregår en av mange offisielle snømålinger. Magne Gullord viser at det nærmer seg ny rekord.

Publisert 12. mars 2018 kl. 18:09 Oppdatert 13. mars 2018 kl. 21:23

– Nå er det 127 cm, og det er kun slått av snødybden i 1927. Da var det 141 cm, sier Magne Gullord på Biri.

Han sier at det dermed kan gå mot ny rekord, for vinteren er ikke over enda. Snør det 13 cm til, vil det bli den største snødybden siden målingene startet.

Les også: Ja, det er mer snø enn normalt
Det har vært målt snø ved stasjonen siden 1895. Hvor mye snø det var før den tid, er den ingen som kan dokumentere.

– Er det spennende å følge med på om det blir ny rekord?

– Ja absolutt. Men det begynner å bli nok snø, nå, synes jeg.

Tre ganger så mye snø som vanlig
En oversikt fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser at det er mye snø, og mye mer enn vanlig i lavlandet i store deler av Sør- Norge. Lengst sør i landet, ved Mjøsa og i enkelte dalstrøk er det tre ganger så mye som gjennomsnittlig snømengde (se bilde).

Både NVE og Meteorologisk institutt har målestasjoner for snø. Meteorologisk insitutt har flere målestasjoner per fylke, lista over mange av dem finner du her.

Etter mandagens snøfall var det 59 centimeter snø på Blindern i Oslo. Bare to tidligere år har det vært mer snø på Blindern denne datoen, ifølge meteorologene.

I 1951 var det 60 centimeter snø, og i toppåret 1968 var det 61 centimeter.

Snødybden på 59 centimeter på Blindern er likevel langt under den høyeste som ble registrert på en av målestasjonene til Meteorologisk institutt på denne dagen i år. På Eitrefjell, 690 meter over havet øst for Ørsta, ble det målt 234 centimeter snø 12. mars.

Snømengder i Sør-Norge
MYE SNØ I SØR-NORGE: Kartet fra NVEs tjeneste senorge.no viser hvor det er mest snø i forhold til normalen, gjennomsnittet, i årene 1981–2010. Mørkeblå farge viser at det er tre ganger mer enn vanlig, lyseblå, at det er 130–200 prosent mer. Gul farge markerer mindre snø enn vanlig.

FOTO: SKJERMDUMP/SENORGE.NO
– Begynner å bli nok
Eiliv Sandberg på Hamar følger nøye med på været. Han mener vi må iallfall femti år tilbake i tid for å finne like mye snø der han bor.

– Det begynner å bli nok nå, sier han.

– Lengter du etter våren?

– Ja, det må jeg virkelig si altså. Det er ikke vanlig at vi har så mye snø som nå.

Han er spent på hvordan snøsmeltingen og frykter en kald april og voldsom snøsmelting i mai.

– Da blir det vanskelige forhold.

https://www.nrk.no/…/ikke-vaert-sa-mye-sno-siden-1927-1.139…

Følg Bestefars Klimasannhet på FB.

0 kommentarer

Siste innlegg