Kampanjen er i gang: Like etter midnatt på vei til 14. mars, norsk tid, var kampanjen iverksatt. Det hele skal trappes opp med barn som blir stimulerte til å streike i norske grunnskoler. Dette skal særlig gjelde elever fra 7. trinn og opp. Fra 20. mars skal aksjonene trappes opp flere steder, og i alle større byer her i landet.

Mye av det som nå kommer i fortsettelsen spiller på psykologi, sinnrik retorikk og følelser: Barna skal vise til at de ikke har noen “fremtid” – uten “climate change”. Omsatt i praksis betyr dette behørig, ferdigsydde pakker med krav radikal samfunnsendring i autoritær, statsstyrt/statskontrollert retning. I den videre retorikken ser en implisitte krav om planøkonomi i Stalins ånd.

“Vi har ingen fremtid”, heter det. “Den er tatt fra oss”. Gjennom utallige, store NGO-nettverk som favner 100 land og 1600 utvalgte lokaliteter for aksjoner, skal skolebarn og studenter streike, aksjonere og demonstrere til støtte for den “menneskeskapte klima-krisa”. Det skal kreves umiddelbare politiske og økonomiske reformer for å møte den “menneskeskapte klimakrisa”.

Bakmenn for klimakrise-doktrinen toer sine hender: Den 100% ideologisk ladede og politisk styrte kampanjen bærer i seg alle kjennetegn på en alt annet enn åpen agenda. Det er veldig mye i disse nettverkene som ikke synes på overflaten, og hvor de får sin formidable kampanje-ressurser fra, kan vi vel bare gjette oss til. “Klimabevegelsen” og “Klimaopprøret” lanseres nå gjennom medie-nettverk med stort trykk. Sikkert er det at “klima” mer og mer bare synes å være et alibi for radikal og doktrinær samfunnsendring.

Hvor sitter ledelsen for disse kampanjene? Det hele må nemlig både planlegges og organiseres, samtidig som det retoriske ord-trolleriet må settes opp. Dette gjør nødvendigvis krav på en disiplinert organisasjon, som fortsatt lykkes med å skjule seg under den politiske radaren.

https://www.newshub.co.nz/…/live-updates-new-zealand-s-scho…

Følg Bestefars Klimasannhet på FB.
https://www.facebook.com/bestefarsklimasannhet/