The scorching summer has ended five years of plenty in many wheat producing countries and drawn down the reserves of major exporters to their lowest level since 2007/08, when low grain stocks contributed to food riots across Africa and Asia.
https://www.sott.net/?/394239-Global-wheat-supply-falls-to-?
More dismal numbers for countries reporting grain yields and upward prices for all foods you consume. UK says get ready for immediate 5% increase but these losses and high prices wont be fully felt for 18 months, that’s a timeline for sure, read between the lines. Australia and South Africa production down, US wheat prices up, German production down. This points upward prices for the next several years as we head further into the Grand Solar Minimum.
De viser at 97% av politikere – forskere.- presse -media og befolkningen tar feil. Det er ingen menneskeskapt global oppvarming. Våre studier de siste tretti årene viser at havet ikke steg flere meter. isen smeltet ikke på Nordpolen. Jorden kokte ikke.
Forskersjef Roger Istapp er helt sikker i sine forskningsresultater.
Airport staff were forced to physically scrape frost from aircrafts in Melbourne
Wednesday morning was the coldest late-winter morning in more than 50 years
Many passengers were kept waiting as temps dropped to as low as -6C
http://www.dailymail.co.uk/?/Airport-staff-having-frost-pla?
Klimagalskapen begynner å bli en tragedie som aldri ser ut til å slutte. De påstår at konservative menn oftere er klimafornektere. Det er vel ingen som nekter for at vi har et klima. Skremmende å se hva de bruker skatte og lisenspengene våre til. Og jeg begynner faktisk å syns synd på dem. De vet ikke hva de gjør og hva de prater om. Tror ikke det finnes noen kur mot klimagalskap. Men den kan gå over av seg selv når klima blir kaldere. Og det er ikke så lenge til.
https://www.nrk.no/?/ny-studie_-konservative_-innvandringsk?
This spectacular five-part documentary series, presented by Tony Robinson, investigates the history of natural disasters, from the planet’s beginnings to the present, putting a new perspective on our existence and suggesting that we are the product of catastrophe.
This spectacular five-part documentary series, presented by Tony Robinson, investigates the history of natural disasters, from the planet’s beginnings to the present, putting a new perspective on our existence and suggesting that we are the product of catastrophe.
This spectacular five-part documentary series, presented by Tony Robinson, investigates the history of natural disasters, from the planet’s beginnings to the present, putting a new perspective on our existence and suggesting that we are the product of catastrophe.
Motorene.
De motorene som i all hovedsak benyttes i transport nå, er begge stempelmotorer. Dieselmotoren og Ottomotoren.
I kommersiell luftfart benyttes for det meste turbinmotorer.
Dieselmotoren ble oppfunnet av Rudolf Christian Karl Diesel. Denne motoren er veldig allsidig da den kan fungere på alle typer oljer, også margarin hvis den varmes opp litt.
Rudolf Diesel. 1858- 1913.
Ottomotoren er en oppfinnelse av Nikolaus August Otto. Dette er en motor som er avhengig av lettantennelige væsker. Mest benyttet er bensin, men også sprit og parafin går bra. (parafin må varmes opp litt)
Nikolaus August Otto. 1832- 1891.
Dieselmotoren er den klart mest effektive motoren av de to stempelmotorene. Den utnytter opptil 30% mer av energien i drivstoffet enn sin konkurrent Ottomotoren. Derfor er Dieselmotoren enerådende i større båter og skip. I skip over en viss størrelse benyttes bare tungolje (bunkersolje) som drivstoff. Dette er en veldig seig masse som må varmes opp mye før den sendes til motoren.
Det finnes en masse av andre typer motorer, men de har hatt og har en veldig liten innflytelse på transporten av varer og folk. Kanskje med unntak av turbinmotoren og avarter av den.
Alle de motorene som er rådene i verden nå, utnytter energien i olje. I hundre år har olje vært benyttet som energimiddel til transport.
Når olje brennes frigjøres en mengde forkjellige kjemikalier. Det mest fremtredende er CO2 . En helt ufarlig gass.
Turbinmotoren.
Prinsippet bak en turbinmotor er veldig enkel og gammel. En kan se for seg et vannhjul under en mølle som er drevet av vann med høy hastighet. Det er utgangspungtet.
Dette prinsippet er utviklet veldig mye lenger nå, og resultatet er motorer som utvikler enormt med energi. Disse motorene benyttes nå til mange forskjellige formål, men det jeg vil nevne her, er i luftfarten.
Siden Boeing produserte sitt 707 i 1954 og ble benyttet i komersiell luftfart i 1957, har turbinmotoren (jetmotoren) vært enerådende.
Det er mange som kan sies å være opphavsmannen til turbinmotoren (gassturbinen) og en av dem er norsk.
Jens William Ægidius Elling. Norsk oppfinner.
Jens William Ægidius Elling (1861- 1949)
I 1923 patenterte han ?Ellings gassturbin? og etablerte firmaet Ellings Gasturbin i 1925. Han forsøkte med jetmotor i fly i Frankrike og Storbritannia rett før 1930 uten særlig suksess.
Det viste seg senere at denne typen motor kom til å råde grunnen i all luftfart.
Skipsfart
Alle store skip benytter tungolje som energi. Og de transporterer det aller meste av verdens varer fra og til havner verden over. Det er jo fint. Alle trenger transport, men hva med alle de varene som vi ikke trenger?
Fisk.
Mye fisk som er fanget i nord- Norge blir frosset ned og sendt til Asia for å bli tinet opp og filetert, pakket, og så fryst igjen og sendt tilbake til Norge eller andre plasser i verden.
Da er det feil på mange plasser.
1. Fisken skulle aldri ha forlatt norsk farvann.
2. Fisken skulle aldri vært fryst før foredling.
3. Transport 1500 mil, forbruk av drivstoff og veldig store utslipp.
4. Tinet opp igjen.
5. Filetert og fryst igjen.
6. Transport 1500 mil tilbake.
7. Solgt etter lang tid til forbrukere.
Jeg har sagt i lengre tid, – se på de spanske butikkene.
En butikk med litt størrelse har minst 20 meter fiskedisk med utallige typer fisk, både fileterte og hele. I tillegg har de mange arter av skalldyr og mange typer muslinger! I Norge finnes ikke noe. Hvorfor? Nordmenn tør ikke å si hva de ønsker. Ikke engang gamle fiskere i nord- Norge tør å spørre om fersk torsk på butikken!
En supertanker i fullt driv.
Er det bedre med fiskepinner som er produsert i Kina og som har vært om bord på skip som har produsert veldig mye utslipp i 30.000 km?
For hver kilo fisk er det veldig lite både energibruk og utslipp, men når vi tenker på all den transporten som skjer på havet, er det enormt. Det er ikke rart at skipsrederne er de rikeste folkene i verden. De står for enorme mengder av transport av gods av alle slag, og de betaler selvfølgelig ikke skatt til noe land. ? Det er jo bare dumme sjømenn og arbeidere som betaler for veier, skoler og gamlehjem.
Utslippet.
De store skipene som seiler rundt på våre hav, forurenser mange ganger mer enn alle verdens biler tilsammen. Utslipp fra biltrafikken er det bare å glemme, bare noen få av verdens store skip slipper ut mye mer enn all verdens biler! Og det finnes noen tusen av disse store skipene!
De som skriker høyest om klimaforandringer burde jo tenke på dette, og slutte å kjøpe varer som er transportert på skip fra ?Langtvekkistan?.
Hvis det er noen som mener det de sier om klimautfordringene, så burde de ikke kjøpe frossen fisk og varer fra Kina.
Jeg vet hva det er som bunner i alle de som mener at alt er galt,- de gjør ikke noe selv.
Hvorfor betale 2000 kroner for en genser som er produsert i Norge når den samme (nesten) genseren produsert i Kina koster 200? Det er lett å forstå det. Men skal vi fortsette å kjøpe alt det billige som er importert, fraktet på skip som forurenser veldig mye, eller skal vi betale for varer som er produsert lokalt?
Et eksempel på et billig produkt er fisken Pangasius. Den kommer til Norge som frosne fileter. Det er en mild og god fisk, men den inneholder dessverre masse parasitter. Disse parasittene er ikke farlige fordi de dør når fisken blir fryst, men allikevel er det ikke særlig apetittelig. Når en også ser hvordan disse fiskene blir produsert, blir nok de fleste skeptiske til å spise dem.
Oppdrettsanleggene ligger for det meste i Mekongdeltaet i Viet Nam der norske skipsredere har investert i store anlegg. Vel og bra det, men når dammene er møkkete sølepytter blir saken en annen. En finsk tv- reportasje viste alt, og da ble det brått slutt på importen til Finland. I USA er fisken forbudt. Men vi i Norge, som har uendelig mye fisk, importerer som aldri før.
Hadde det ikke vært bedre (som jeg selv har foreslått for en matvarekjede) å kunne servere det norske folk fersk torsk? Og da mener jeg torsk som ikke er eldre enn 12 timer etter slakting. Jeg foreslo å distribuere levende torsk til alle butikkene i en kjede, men de mente at det ville bli for dyrt. Det er altså bedre å selge halvråtten norsk fisk, og fisk fra Viet Nam som er drettet opp i infisert sølevann og transportert 15.000 km.
Det finnes mange eksempler på hva som kan gjøres for å unngå unødig transport, og dermed unødig forurensning.
Transport på veg.
Når nå de venstrepopulistiske politikerne mener at biltrafikken skal vekk, må jeg spørre,- skal vi gå tilbake til hestetransport igjen?
Buss og tog finnes ikke i vårt lands fleste områder. Det er ikke mulig å være så selvsentrert at det kun er i Oslo- området norges transportpolitikk skal føres. Det er helt tydelig etter bare 2 år, at de naive ?grønne? har prestert å skape kaos i transporten i hovedstaden.
Det er vel og bra at mange tenker på forurensning, men kjære intelligente mennesker, det må være en sunn fornuft bak alle handlinger, ikke bare idiologiske forhåpninger.
Vogntog står for det meste av varetransporten på veg. Foto: rclastebil.no
Et lite land som er veldig langstrakt. Med daler, fjorder og fjell. 2.500 kilometer fra sør til nord er ispedd utallige grender og samfunn. De aller fleste av disse plassene er uten tog og buss. I noen deler av landet er avstandene enorme. Mange 10- talls mil til nærmeste sykehus, kanskje det kommer en buss om 10 år? Ambulanse kan du bare glemme, personen er død før den er halvvegs.
Med dette mener jeg å si at biltrafikken i Norge er helt nødvendig. Det finnes ikke nå noe som kan erstatte bilen som fremkomstmiddel.
Bilen forurenser, ja, men i hvilken grad? Når du slipper en fjert bidrar du til Jordens oppvarming og det er jo fint, og når du kjører bil varmer du også opp planeten, men du slipper også ut mange skadelige gasser.
I de store byene, da tenker jeg ikke først på Oslo eller Bergen, men de virkelig store. Der er det et veldig stort problem med utslipp fra biler og har vært det lenge. En løsning på dette problemet har særlig i Norge vært en suksess.
Elektriske biler. Alle de store byene i verden burde helt klart oppfordre sine innbyggere til å gå over til elektrisk drevne biler. Luften blir selvfølgelig mye bedre hvis det hadde blitt gjennomført.
Det er jo selvfølgelig noen som mener at elektriske biler er mer miljøvenlige enn biler med vanlige motorer. Men dessverre, det er ikke slik. Elektrisiteten må produseres et sted og på verdensbasis betyr det kull, olje eller gass.
Det er lett å plugge inn en ledning og tenke at nå fyller jeg ren energi på bilen, men det er nok ikke slik. Det er veldig få land i verden som er i stand til å produsere elektrisk kraft ved hjelp av fornybar energi.
Dermed er også el- bilen like, hvis ikke mer, forurensende enn en bil som kjører på olje. I tillegg kommer forurensningen fra batteriene når de er for gamle.
Transport på skinner.
Dessverre er heller ikke togtransport uten utslipp. Som nevnt før, er det fremdeles noen land der damplokomotiver er vanlige. Jeg tar ikke det med her.
I Norge er Nordlandsbanen den eneste nå som benytter olje som energimiddel, så det sier seg selv at det slippes ut en mengde stoffer der.
I og med at Norge er så godt forsynt med vannkraft, er resten av togstrekningene derfor nesten utslippsfrie da det benyttes elektriske lokomotiver der.
Men stakkars de som ikke har vannkraft. De må produsere strøm ved hjelp av kull, olje, gass eller noen steder atomkraft.
Disse landene, og det er nesten alle som har jernbane, må nok regne med at også togtransport vil utgjøre en vesentlig del av landenes utslipp i mange år fremover.
Togtransport er heller ingen perfekt løsning. Det går faktisk ikke tog til enhver bedrift, derfor må store lastebiler ta den siste delen av transporten, noe som medfører ytterligere utslipp.
Flytransport.
I all hovedsak foregår lufttransporten med fly som bruker jetmotorer som drivkraft. De fleste av disse motorene benytter parafin som energikilde. Disse motorene er ikke spesielt miljøvenlige, men hvis en regner på antall passasjerer, kilometer og tid, blir det veldig fint.
Vi har nå etter hvert blitt vandt til å ferdes med fly. Til og fra jobb, eller til og fra syden. Det er jo ikke noe galt med det, men da må vi også ta i betraktning alt det utslippet som vi forårsaker med disse turene.
Antagelig er det veldig få mennesker som vil si farvel til muligheten til å fly raskt fra et sted til et annet. Da må vi kunne akseptere et utslipp av forurensende gasser. En av disse gassene er CO2 , men er det et problem da?
.Alle som levde under den andre vendenskrigen visste at en dieselbil kunne kjøre på smør eller margarin. Antagelig visste folk dette lenge før det.
En dieselmotor kan fungere på så å si alt som kan brenne, til og med støv!
I de siste årene har dieselmotoren blitt sett på som verstingen av forurenserne. Men er det riktig?
Hvis vi ser litt på energiforbruket til en dieselmotor, så har det alltid vært minst 30% lavere enn en bensinmotor. Og det har ikke minsket. Bensinmotoren vil aldri ta igjen dieselmotoren når det gjelder å utnytte energien i drivstoffet.
Hvis det er noe problem med dieselmotoren, så er det partikkelutslippet, men hva er problemet med det? Et enkelt filter løser det problemet. I allefall det meste.
I et oljeraffineri er det også diesel som krever minst energi for å produseres i forhold til bensin!
Hvis det er ønskelig å få biler til å kjøre på biobrensel,- så er det bare å tørke ved godt nok og lage støv av det da! Men da har vi et annet problem. Det må energi til å tørke støvet! Glem det.
Som jeg før har nevnt, kan en dieselmotor gå på det meste, også rapsolje, men da kommer det opp et annet spørsmål. Skal vi bruke all den produktive jorden som vi har i Norge til å produsere raps?
Hvor skal resten av maten hentes fra da?
Skal vi importere alt?
Rapsåker, en mulig energikilde.
Så er det skogen. Vi har litt skog, men dessverre ikke nok. Og som noen nå foreslår, så skal vi benytte alt av kvister og topper til biobrensel. Kanskje også stubbene skal brytes opp og brukes til det samme formålet.
Da er vi på ville veier. En skog med god bonitet har en veksttid på mellom 60 og 80 år. Men hvis all næringen blir borte, hva skal den gro på da?
Hvis stubbene også blir brutt opp, hva er igjen? Ikke noe, og da vil det i beste fall ta 100 år før skogen kan hugges igjen.
Enhver bonde vet at hvis en bare høster og ikke tilfører jorda noe, vil avlingen utebli innen veldig kort tid.
Mye av Norge vil se ut som områdene rundt Røros, uten skog, der skogen ble snauhugget for å fyre i kobbergruvene på 1500- tallet og framover.
Hvis vi ikke er så heldige at middeltemperaturen kommer til å øke betraktelig, kommer mye av Norge til å se ut som området rundt Røros, hvis de som vil rasere skogen får sin vilje da.
Biodrivstoffprosjektet til de ?grønne? politikerne og de andre naive menneskene i Norge, kommer til å kollapse totalt,- før det er gjennomført. Forhåpentligvis vil ikke dette skje.
Skal vi følge deres råd, (altså de “grønne”) vil Norge være uten skog innen få år, og det er vel ikke ønskelig?
Vi har mye fisk, mye mer enn det vi trenger selv. Skal vi da gjøre slik som indianerne i Amerika gjorde? Å begynne å gjødsle jorda og skogen med fisk?
Men da kommer et annet spørsmål opp. Hva skal vi eksportere? Ikke har vi fisk igjen, ikke skog og oljen tar slutt en gang.
Da er vi tilbake til 50- tallet, da Norge var et av de fattigste landene i Europa.
Uten skog, uten fisk og uten landbruksareal som kan brukes til annet enn biodrivstoff!
Jeg håper at det er noen få (om ikke mange) politikere som skjønner dette og får stoppet denne uansvarlige forvaltningen av det lille vi har av Norges resurser. Det er jo helt utenfor all fattevne at noen kan klare å foreslå noe slikt.
Vi har gjennomgått noen idiotiske forslag før, men dette tar kaka!
Det må finnes noen fornuftige politikere i dette landet som har tyngde og myndighet nok til å si stopp for denne galskapen!
Vi må nok bruke olje fra Nordsjøen som drivstoff inntil vi har funnet opp noe som kan erstatte den effekt.
