Skogene på vår klode dekker et område på omkring 30% av det totale landarealet. Det vil si 4 tusen milliarder hektar, noe som tilsvarer 4 med 13 nullerbak, dekar.
De ekvatoriale skogene, i sør- Amerika, Afrika og Asia binder mye CO2 og samtidig produserer de mye oksygen. Men det boreale (det nordlige) barskogsbeltet som strekker seg fra Norge via Sverige, Finland, Russland/Sibir, Alaska og til Kanada, er faktisk mye viktigere enn skogene rundt Ekvator når det gjelder opptak av CO2 .
De enorme skogarealene med barskog opptar enormt mye mer CO2 enn alle regnskoger i verden til sammen, selv om de ikke er produktive i mer enn 6 til 8 måneder i året! Den største delen av verdens produksjon av karbon bunnet til planter foregår i nord,- ikke i tropene!
Barskog.
Altså foregår det største opptaket av CO2 i disse enorme skogene på tross for at de ikke er produktive i flere måneder i året. Det kommer av at disse skogene er operative veldig mye i løpet av døgnet når de er i produksjon. I motsetning til skogene i tropene produserer skogene i nord det meste av døgnet når de er aktive. Og når de ikke er aktive, er marken frosset slik at ikke noe CO2 blir frigjort.
Barskog om vinteren.
De store regnskogene i syd- Amerika, Afrika, og Asia bidrar veldig mye med binding av CO2 . Problemet med de ekvatoriale regnskogene og opptak av CO2 er at de produserer bare i 12 timer hver dag, de neste 12 timene i mørke, er det motsatt, de utsondrer CO2 fra det døde plantevirket. De ekvatoriale regnskogene har selvfølgelig en stor betydning, særlig når det gjelder mangfold av dyr og planter, men de er ikke mer viktige enn den store barskogen når det gjelder opptak av karbon.
Det er et fint prosjekt å bevare regnskogene ved å spandere penger, men hva hjelper det for? Bøndene der får en masse penger for å ikke gjøre noe, og det er klart at de tar i mot dem med takk. Men når pengene ikke kommer? Da fortsetter de selvfølgelig som før,- å hogge tømmer. Å spare noen få trær i Amerika skulle være det samme som å spare noen i Afrika. Jeg må bare spørre? Jeg har ikke svaret, men det er vel noen som har det?
Vladimir Putin fikk et spørsmål for noen år tilbake om de russiske bedriftene var villige til å betale klimakvoter. Han svarte da: Nei, vi har skog nok. Og der er jeg enig med (Tsar) Vladimir.
En “skog” som sjelden er med i argumentene, er algene i havet. De står faktisk for 40% av alt CO2 opptak! Er det noe som er verd å verne, så er det i allefall disse. I tillegg kommer alle de store slettene i verden som er bevokst med gress. Ingen tar med disse i beregningen. Alle grønne vekster bidrar til ballansen i Jordens atmosfære. Gress sammen med alger står for mer enn 50% av det totale CO2 opptaket, så vi kan ikke bare tenke på våre skoger når dette diskuteres.
Et teaktre.
Vi må huske på at en gressart eller en art av alger er like mye, eller mer verd enn en ansamling av store trær. Det er bare så mye lettere å tråkke på en liten gresstuste enn et stort tre, men de er like mye verd i den store sammenhengen.
Gress.
Hvis det er ønskelig med mer skog, og det ser ut til at de fleste gjør det, er det ganske enkelt. Ønske seg et klima som er noen grader høyere. Da hadde skogene utvidet seg enormt mye mot nord og opp i terrenget. Kanskje Hardangervidda hadde blitt skogkledd igjen, noe som har vært et faktum flere ganger opp i gjennom tidene.
Etter at George Stephenson og sønnen Robert konstruerte damplokomotivet “The Rocket” i 1829, har fosilt brennstoff vært benyttet til diverse fremkomstmidler.
George Stephenson. 1781- 1848. Foto: William Hartley.co.uk.
I hundrevis av år (noen steder tusenvis av år) har kull vært benyttet som en effektiv varmekilde i tusenvis av små og store hjem i mange land.
I Norden ble kull produsert av levende skog i motsetning til England der dette materialet var lett tilgjengelig under bakken.
Fra 1500- tallet og frem til 1900- tallet ble kull produsert av enkle bønder rundt omkring i Norden, i så kallede kullmiler. Skog var det nok av,- mente de høye herrer den gang.
Men det tok ikke lang tid før det ble restriksjoner på hogsten. Merkelig nok var det noen som skjønte at den måtte begrenses. Men allikevel ble det hogd for mye, og de små bøndene måtte slite for å holde sin bestemte kvote.
Kull var gull på den tiden, og ennå er kullet mye verd for mange land.
Slik som i England var kull lett tilgjengelig og billig, samtidig som at ingen kunne tenke seg noe bedre. Fattige bønder fikk arbeide utenfor sine små jordlapper i kullgruvene og var glade for den ekstra inntekten.
Som drivstoff til lokomotiver er faktisk kull ennå i bruk i deler av verden. Blant annet i India og Kina. I Norge var kull i bruk på jernbanen til langt utpå 60- tallet, da diesel og elektrisitet tok over.
Det samme skjedde jo med skipsfarten, men noe senere. Der var det til å begynne med en voldsom skepsis til å gå over fra seil til kull (dampmaskiner). Det er jo lett å forstå. Vind var gratis, mens kull kostet penger, og kullet måtte ha mye plass i skipene.
I en overgangsperiode ble skipene utstyrt både med seil og dampmaskin. Kullet tok etter hvert over og vant over nesten alle seilskip.
MEN, kull er langt i fra utdatert. Kull er ennå en av verdens mest benyttede energikilder for å produsere elektrisitet. Kull står faktisk for over 30% av verdens energiproduksjon.
Også Norge drar nytte av kullkraftverk. Ikke med kraftverk i Norge, men i de tidene da norges vannkraftverk ikke har kapasitet nok til å betjene det norske folk med elektrisk energi, da importeres elektrisk kraft fra andre land. Der blir energien produsert hovedsakelig ved hjelp av kull. Men også ved hjelp av olje, gass og atomkraft.
I de siste 10- årene har Norge importert i gjennomsnitt 8125 GWh (gigawattimer = milliarder watt timer) hvert år.
All denne energien som importeres, kommer fra Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og England. Og denne energien blir produsert ved kraftverk drevet av gass, (delvis norsk), olje (delvis norsk), kull (delvis norsk fra Svalbard) og atomkraft.
Kull kommer til å være en av de største bidragsyterne til verdens produksjon av energi i mange år. Kanskje i flere hundre år?
Verdens reserver av kull er enorme. Hvis det er ønskelig, vil kull kunne forsyne oss med energi i flere tusen år, av den enkle grunnen at det antagelig finnes utrolige mengder av dette stoffet rund om på kloden,- det er bare ennå ikke funnet.
Det er faktisk i de siste årene, ved en tilfeldighet funnet et enormt stort kullreservoar under havet i nord- Norge. Hva vet vi? Kanskje dette er det neste,- etter oljen, som Norge skal leve av?
Statoil tror at det finnes mer enn 3.000 milliarder tonn kull utenfor norskekysten. Nok til hele verdens forbruk i flere hundre år.
Noen studenter ved NTNU har på oppdrag fra selskapet, arbeidet med å kartlegge området, og resultatet er overveldende. Verdens tilgjengelige kullreserver er av det britiske oljeselskapet BP tidligere anslått til rundt 900 milliarder tonn. Den største forelomsten i studentenes undersøkelse ligger under oljefeltene på Haltenbanken. Statoil vil nå jobbe videre både med kartlegging og forskning for å finne ut hvordan denne energien kan utnyttes.
– Delvis informerer vi Oljedirektoratet om våre funn, men vi vil også gjøre en del undersøkelser om hva som skal til for å utvinne forekomstene.
Et sitat fra Statoil.
Og dette er snakk om svart kull,- ikke brunkull som finnes og benyttes i mange land. Blandt andre i Tyskland, Russland og Kina.
Hvorfor skal vi ikke utnytte disse enorme energimengdene? Svar meg de som kan!
Hvorfor skal vi ikke gjøre som statsminister Brundtland gjorde på 80- tallet da hun sto imot hele verden og forlangte at Norge skulle ha lov til å utnytte sine egne resurser i havet. Vågehvalen. Alle land må ha rett til å utnytte sine naturresurser.
Et dagbrudd av brunkull i Garzweiler i Tyskland. Foto: Learblearn.net.
Særlig i Kina og Russland kommer de til å benytte sine resurser av kull i flere hundre år, og hvorfor skal ikke vi også gjøre det? Skal vi presse Russland, India og Kina til å slutte å produsere energi av kull? Skal vi la 300 millioner mennesker i India fortsette sine liv uten elektrisk strøm? Har vi lov til å gjøre det?
Det er ikke som før,- at “vi sto med lua i handa foran rektor”, det er faktisk vi som har muligheten til å gjøre noe med dette. Derfor mener jeg at vi skal gå foran som en nasjon som benytter kull til energiproduksjon uten å forurense unødig mye.
De lokale forurensningene behøver ikke å være så store. Det er ganske enkelt å filtrere ut partikler fra et kullkraftverk, hvis det er vilje til det. Og det største problemet med et kullkraftverk er jo utslippet av svovel.
Professor Olav Erga ved NTNU har i de siste 30 årene arbeidet med dette, og det ser ut til at problemet er løst. Prosessen som Erga har utviklet, samler opp svoveldioksid (SO2), som lett kan omdannes til svovelsyre (H2SO4) som benyttes til mange forskjellige prosesser der dette kjemikaliet er nødvendig,- for eksempel i produksjon av kunstgjødsel som har vært et gode for folk på jorden siden det ble tilgjengelig.
En av de største industimagnatene i Norge mener at kullkraftverk er et tapsprosjekt. Det er feil. Av den enkle grunnen at kull er landets eiendom, og dermed koster det ikke noe. Det koster selvfølgelig penger å bryte kull, transportere kull og bygge kullkraftverk, men allikevel er kull landets eiendom og skal selvfølgelig benyttes på lik linje med olje, gass, fisk og skog.
Olje.
Da dieselmotoren fikk sitt inntog på havgående skip i 1912, (faktisk det samme året som Titanic seilte for første og siste gang), var det det danske skipet Selandia som gikk til og fra de danske koloniene i India som var først til å benytte dieselmotorer!
MS Selandia.
Etter den tiden overtok diesel mer og mer selv om kull ennå i mange år var det rådende drivstoffet.
I mellomtiden hadde bilen kommet med bensinmotor.
For eksempel John D. Rockefeller med sitt Standard Oil Company, la grunnlaget til sin enorme formue på dette nye drivstoffet: Olje.
John Davison Rockefeller. (1839- 1937)
I Arabia ble det funnet enorme mengder av dette stoffet som ennå da ingen kunne tenke seg hva skulle brukes til, men det tok ikke så lang tid.
Olje hadde vært kjent i midtøsten (også i Amerika) i mange tusen år, men det var da ingen som tenkte på bruken av dette stoffet annet enn å brenne lys ved hjelp av dette om kvelden.
Det var mange steder der oljen piplet opp av bakken, og det var bare å hente den og bruke den til det de visste den gangen hva den kunne brukes til.
En av de få tingene olje, da tykk tjære, ble benyttet til, var å tette trebåter.
De mer avanserte raffineriene kom på plass.
Det er faktisk destillering av råolje ved hjelp av varme. (og diverse litt mer kompliserte ingredienser) I all enkelthet fungerer det på den samme måten som et hjemmebrentapparat.
De letteste stoffene kommer ut på toppen og de tyngste kommer ut i bunnen. Altså gasser på toppen og tung bitumen (asfalt) i bunnen.
I mellom disse skilles det ut diverse stoffer som dieselolje (som i noen land kalles gassolje), så er det parafin og bensin.
En del av et moderne oljeraffineri.
Fremdeles er det oljen som styrer verdens maskiner, og i stor grad også verdens økonomier. Og det vil den fortsette med i uoverskuelig fremtid. Helt til en ny og like fleksibel energikilde blir funnet,- eller oppfunnet.
Dagens oljereserver i verden er beregnet til å være på omkring 1000 milliarder fat. Men det blir stadig lett etter nye oljefelt, så tallet må nok oppjusteres.
Hvis jeg skal spå om fremtiden, og det gjør jeg gjerne, så kommer oljen til å styre verdens økonomi i minst 50 år til, antagelig i 100 år. Det har vært snakk om at vi burde spare noe av oljen til fremtidige generasjoner, men det er feil. Oljen som energi for transport er ikke særlig eldre enn 100 år, derfor må vi regne med at en ny energikilde enten er oppdaget eller oppfunnet innen den tiden.
Slik som verdenssituasjonen ser ut nå, ser jeg ingen løsning utenom olje på veldig lang sikt. Jeg håper at jeg tar feil.
Gass.
Hvis, og når oljen tar slutt, er det jo mulig å benytte gass, som det finnes enorme mengder av.
Groningenfeltet i Nederland som ble oppdaget i 1959 og som er ennå er i drift, viste seg å inneholde 2,8 trillioner kubikkmeter med naturgass. Det var jo helt enormt, men det er allikevel en ?dråpe i havet? i forhold til de gassresursene som finnes andre steder på kloden som er funnet etter den tiden.
Groningenfeltet, er et gassfelt i Nederland ca. 200 km nordøst for Amsterdam. Gassfeltet der er et av verdens største. Det strekker seg over et areal på mere enn 800 km2 og inneholdt opprinnelig 2900 milliarder m3 gass. Det forventes at feltet vil kunne produsere enorme mengder frem til 2050.
Trollplatformen under slep ut til feltet. Foto: aftenposten.no
Trollfeltet i Nordsjøen er et annet eksempel. Det inneholder uendige menger med gass og regnes som et av de største gassreservoarene i verden. I tillegg finnes det også olje der.
Trollfeltet er et olje- og gassfelt på 750 km² i den nordlige delen av Nordsjøen, omtrent 65 km vest for Kollsnes i Hordaland, bestående av Troll Øst, Troll Vest Gass og Troll Vest Olje.
Det er det mest verdifulle feltet på den norske kontinentalsokkelen regnet i samlet utvinnbar energimengde av olje, gass, NGL og kondensat. Feltet strekker seg over fire blokker, og dets utvinnbare reserver er beregnet til å være omtrent 1 332 milliarder kubikkmeter gass og 232 millioner kubikkmeter olje.
I Russland finnes enda større felter med gass, og i de arabiske statene finnes det også uendelig store mengder. Så tilgangen til gass vil ikke stoppe på noen hundre år.
Stockmannfeltet inneholder, etter det Gasprom har anslått, 3800 milliarder kubikkmeter med gass.
Et paradoks i Norge er at vi som en av verdens største eksportører av gass ikke får benytte gassen selv. Veldig lite i industri, ikke noe i husholdninger og ikke som drivstoff til biler. I Danmark ble gass tilgjengelig for biler rundt 1970 og i det lille og lutfattige landet Sri Lanka (Som ikke har verken gass eller olje) har gass vært tilgjengelig for privatbiler i flere tiår.
Hvorfor har vi ikke den muligheten i Norge? Forstå det den som kan. Er det bedre å eksportere forurensning i stedet for å forurense litt mindre hjemme?
Vannkraft, vindkraft, solkraft, bølgekraft, tidevannskraft,- produksjon av hydrogen.
Alle disse energikildene er jo så klimavennlige som det går an å bli. Kanskje utenom vindmøller og solpaneler. Vindmøller er ikke så pene å se på når de fyller randen av utsikten. Og solpaneler krever enorme landarealer, så jeg er i tvil om det er løsningen. Vannkraft krever enorme dammer og tilhørende vannreservoarer innefor, så heller ikke det er helt naturvennelig, men allikevel et av de bedre alternativene.
Vindkraft.
Vinden er nok den av verdens naturlige energikrefter som først ble tatt i bruk. Det er nok mange tusen år siden at noen forsto at vinden kunne brukes til å føre folk til og fra et punkt til et annet.
Før dette oppsto, hadde jo menneskene funnet ut at det var mulig å ferdes på vann og hav. Selvfølgelig først ved hjelp av årer eller lignende, men som en eller annen lat roer tenkte,- hvorfor kan vi ikke bruke vinden til å ro for oss? (De fleste oppfinninger er gjort av late mennesker!)
Det late mennesket hadde sett og opplevd at hvis vinden er med oss så trenger vi ikke å ro. Så han satte opp en busk av et eller annet tre midt i båten,- og det virket,- de slapp å ro! Men bare den ene veien. Det var værre å komme tilbake. Da måtte det til en nyskapning. Seilet. Først antagelig bare for å komme frem til et punkt og så ro tilbake,- hvis de ikke var heldige da, at vinden snudde.
I løpet av noen hundre år ble det utviklet seil som kunne vendes og ikke bare seile med vinden, men også delvis mot vinden.
Og det var begynnelsen til verdens handel over havene.
Etter hvert ble også seil tatt i bruk på land. Da for å hjelpe til med å male korn eller å pumpe vann for å vanne jordbruksarealer, eller som i Nederland for å holde vannet ute fra tørt land. (Nederland er som navnet sier et lavt land, deler av landet ligger under havnivået)
Ennå i dag benyttes denne teknologien til det samme. Men nå i mindre grad, men det er egentlig uforståelig da vinden ennå er gratis og kraft kreves til nøyaktig det samme formålet som da den teknologien ble oppfunnet for mange tusen år siden.
Nyere bruk av vindkraft.
I mange år har flere land satset mye på vindkraft for å produsere elektrisk kraft. Det bygges stadig flere vindmøller i mange land.
Danmark er et av de ledende landene i verden på dette området, med store og mange vindmøller med vingespenn på opptil 90 meter.
Vindmøller kan være veldig sjemmende i naturen. Foto: mozzaick.com
Kraft produsert av vindmøller er fint, men vil det løse noen problemer? Jeg tviler. Verden kommer til å behøve uendelig mye mer energi i årene som kommer og vindkraft løser ikke dette energibehovet.
Allikevel er vindkraft et alternativ i fremtiden.
Vannkraft,- eller hydroelektriske anlegg.
Vannkraft er som vindkraft noe som mennesker i flere tusen år har utnyttet. Hvem som begynte å utnytte kraften i fallende vann, er det nok ingen som vet. Men det er lenge siden.
Det er like lett å forstå kraften i rennende vann som de som tenkte på det da de observerte kraften av vinden. Det er så enkelt som å gå ut i en liten bekk, da er det lett å føle at vannet har en kraft. Men hvordan utnytte den? Det tok nok noen 1000 år før den første mannen (kanskje kvinnen?) innså at det var en mulighet til å utnytte denne kraften til den første vannmøllen ble utprøvd.
Hvordan det begynte er det ingen som vet, men på et tidspunkt startet det hele, og det har etter den tiden bare utviklet seg.
Norge, som er et av de få landene i verden som er selvforsynt med vannkraft, har allikevel ikke 100% dekning av det elektriske behovet i landet. Norge har de siste årene importert rundt 10% av den elektriske kraften som landet trenger. Det er riktignok slik at vi i de aller fleste årene hadde vært selvforsynt, men så er det markedskreftene som styrer. Pengene styrer og da betyr det lite om det til tider må importeres elektrisk kraft fra andre land selv om vi egentlig ikke hadde behøvd det.
Som en kuriositet kan vi nevne at mange tyskere blir direkte lurt av sine strømleverandører til å betale mer for å få ?norsk vannkraft?, noe som er direkte svindel!
Når vi er så heldige at vi har fjell og nok nedbør, må vi bare takke naturen for det. De neste vi skal takke, er de som så potensialene i den norske fjellheimen.
En av dem var Samuel (Sam) Eyde.
Samuel (Sam) Eyde. Grunnleggeren av Norsk Hydro.
Sam Eyde, så potensialet i de norske fossene, og han utnyttet den muligheten. Det var starten på et eventyr med et godt resultat; Norsk Hydro, som fremdeles eksisterer i høyeste grad, og er et av Norges største selskaper.
Utgandspunktet for Norsk Hydro var jo å produsere kunstgjødsel. Noe som hele verden har fått godt av. Matvareproduksjonen mangedoblet seg ved hjelp av kunstig tilførsel av nitrogen til planter.
Solkraft.
I et land som har mange dager med sol, kan det være lønnsomt å produsere energi via solceller.
Solkraftverk har i de seneste årene blitt veldig utbredt. Særlig i landene der solen er både sterk og ofte ikke skjermet av skyer. Men solceller er ikke helt avhengig av direkte sollys, cellene produserer strøm allikevel, selv med tykke skyer. Men ikke om natten.
En solcellepark er ikke direkte vakker.
Kina har satset veldig på dette området i de siste årene og er nå i nærheten av de Europeiske produsentene av solceller i kvalitet. Så vi for se om noen år, om det lønner seg å sette opp tusenvis av kv. meter med solceller.
(Forruten at kineneserne, nå setter opp 20000 vindmøller i Gobiørkenen. Der er det aldri vindstille, og der bestemmer partilederne lønningene, så det kan nok lønne seg.)
Bølgekraft.
Bølgekraft er en kraft som aldri tar slutt, men det er også dager uten særlig effekt.
Det er aldri en energikilde som en kan stole fullt og fast på.
Det jeg har sett og tror mest på er en type kraftverk som utnytter bølgene både ut og inn. En søyle som med bølgehøyden presser luft opp, og suger ned. Denne søylen med en propell i toppen som går den samme veien enten lufttrykket fra bølgene går opp eller ned. Det er en enkel, men samtidig genial løsning. Den har jeg tro på, men da må det bygges mange tusen av dem langs kysten, og størrelsen må vurderes etter effektiviteten der de bygges.
Det er også mange andre typer bølgekraftverk som er foreslått. Et av de jeg har sett, er en type der en bygger betongmurer inn fra havet og snevret den inn slik at bølgene slår over en kant og dermed skaper kraft når vannet renner ut igjen. Jeg er litt mer skeptisk til den typen, men den har helt klart et stort potensiale. En tredje type er, er en kjede av pontonger som er koblet sammen slik at enhver bevegelse skaper energi i hvert ledd. Genialt, men muligens ikke så aktuell, men som alltid,- mer forskning må til.
Tidevannskraftverk.
Tidevannskraftverk derimot er mer pålitelige, da de styres av både solen og månen, særlig månen.
Det negative med slike kraftverk er at de ikke yter den samme kraften til enhver tid. Det meste styres faktisk av månen og jordens rotasjon.
Men etter min mening, er dette noe av det bedre når en tenker på fornybar og ren kraft.
Det er noen få plasser på jorden som er ekstremt tilpasset en slik type kraftverk. Det er øst i Kanada, vest Frankriket og Saltstraumen i Nordland.
De første plasse er nevnt på grunn av at det er en ekstem forskjell mellom flo og fjære. Det kan være så mye som 20 meter.
Saltstaumen er litt annerledes. Der er ikke høydeforskjellen på flo og fjære så stor, men det er enorme mengder av vann som fraktes inn og ut i det trange sundet.
Det finnes mange slike plasser i verden, men det er hensyn til skipstrafikk som stopper for mange av slike anlegg. Det må jo anlegges propeller under vann på en slik dybde at det ikke skaper problemer for skipstrafikken.
På disse plassene kan det produseres enorme mengder energi, og da med noenlunde fast tilgang til kraften.
Det negative med disse typene av kraftverk er at det er totalt stopp 2 ganger i hvert døgn og at kraften ikke er stabil, den vil veksle med månefasene. Men de trenger ikke å være synlig, noe som gjør at disse kraftverkene ikke vil få så mange mennesker til å reagere negativt mot dem.
Noen er allerede i produksjon.
Atomkraft.
Dette er etter min mening det beste alternativet for øyeblikket.
Et atomkraftverk har ingen forurensende utslipp og det er ingen forurensing i nærområdet, utenom de store bygningene.
De store atomkrafterkene som er i bruk nå er alle av den samme typen. De utnytter kraften ved fisjon av atomer. Det vil si at de spalter atomer. Dette er så effektivt at et helt land kan forsyne sine folk med elektrisk kraft et helt år bare ved bruk av noen få kilo av drivstoffet.
Normalt er dette drivstoffet Uran, et grunnstoff som er ustabilt. Uran finnes i mange forskjellige utgaver,- det vil si at det finnes mange forskjellige isotoper. Uran benyttes som oftest i atomkraftverk av den enkle grunnen til at et uranatom forholdsvis enkelt kan splittes, dermed skapes atomkraft.
Som før sagt, så er et atomkraftverk uten utslipp av annet enn vanndamp. Men det er selvfølgelig et veldig stort problem med atomkraftverk,- det faste radiaktive avfallet.
Plutonium, som er et av de stoffene, er ekstemt farlig. Bare noen få gram av dette stoffet er så radioaktivt at det kan ta livet av mange tusen mennesker hvis det blir spedt over en stor by. I tillegg er det mange andre forbindelser som er radioaktive som kan gjøre skade på andre måter.
Tsjernobyl. Ulykken i 1986.
De mest kjente ulykkene ved atomkraftverk er i USA,- Three Mile Island, det neste og det verste hittil er Tsjernobyl i Ukraina og så det seneste i Japan, Fukosjima.
Det som gjengår i disse ulykkene er en tilng,- menneskelig svikt! (Til sammenligning kan jeg nevne at 99% av alle flyulykker skyldes menneskelig svikt.)
Etter min mening skal og må slike kraftverk kun være styrt av datamaskiner uten menneskelig innblanding. Og selvfølgelig da med et internt datasystem som ingen kan hacke utenfra, eller innenfra, og da med flere backup systemer, med både data og stømforsyning. Først da er et atomkraftverk helt sikkert.
En kan jo tenke seg senarier som mennesker ikke kan styre, slike som tsunamier, jorskjelv, meteornedslag o.s.v. Men da må disse kraftverkene ikke bygges på slike plasser som kan være utsatt for i alle fall jordskjelv eller tsunamier, resten kan vi aldri forsikre oss for.
Alt i alt mener jeg at atomkraftverk er det aller beste alternativet til det verden nå trenger av elektrisk kraft.
Et alternativ.
Fusjonsreaktoren.
Den er oppfunnet, men den er ennå ikke produktiv i stor skala. Samtidig som den er enkel, er den komplisert på den måten at all materien er så varm at den vil smelte kantene i reaktoren hvis den kommer i nærheten av sidene på kammeret. Derfor er sterke elektromagneter nødvendig for å unngå dette. Temperaturen er så høy at det vil smelte alle typer materialer som er kjent nå.
Her bygges fundamentet til verdens største fusjonsreaktor i Frankrike. (Bilde: ITER) USA, EU-landene, Kina, Russland, Japan, India og Sør-Korea er med på dette.
Det gjenstår nok noen tiår før en effektiv fusjonsreaktor kommer på banen. Men vi kan håpe, det er faktisk det beste som noe menneske har funnet på når vi snakker om erergiproduksjon.
I motsetningen til fisjonsreaktoren skaper den ikke nevneverdig radioaktivt avfall. (Dette er ennå ikke helt avklart).
En fusjonsreaktor fungerer faktisk på den samme måten som Solen skaper sin energi på. Ved at hydrogenatomer smelter sammen og danner Helium.
Kanskje dette blir vår verdens redning, hvis ikke solkraft og andre mulige soldrevne energikilder blir gode nok?
Verdens hav vil antagelig stige noe med høyere temperatur, men det er minimalt. Det er ekstremt vanskelig å måle minimale endringer i havnivået på et bestemt punkt på en bestemt dag i året. Det kreves følgende: For at den samme månefasen skal inntreffe på den samme datoen, på det samme stedet, kreves det 19 år. Så må vindretning i de dagene før målingen foretas, være de samme, luftrykket det samme og temperaturen være den samme. Altså, det er umulig. Ikke engang satelitter er i stand til å måle små endringer. Hvis all havisen i Arktis smelter vil ikke det påvirke havniået noe som helst, på grunn av at isen allerede flyter på havvannet. Havtemperaturen er veldig vanskelig å forandre på. Det finnes så enorme mengder vann som ligger dypt, faktisk er det meste av havet 4000 meter dypt og temperaturen der er under 3 grader. Det vil ta noen millioner år å få varmet opp alt det vannet for at det skal ha noen som helst innvirkning på havnivået. Og da har vi i mellomtiden hatt flere istider. Det har skjedd før. Havnivået har både vært mye lavere og mye høyere enn det er nå. Men det skyldes ikke bare temperaturen. Da siste istid tok slutt, var det enorme masser av vann bunnet i is som skulle veien ut i havet. Dette forårsaket en midlertidig heving av havet, men minimalt. Det er landhevning eller senkning som har forårsaket det meste av forskjellene i havnivået. Fremdeles heves landmassene seg flere steder på Jorden, slik at havnivået vil synke! I Norden for eksempel, heves landmassene seg ennå etter den siste istiden, og dermed blir havnivået lavere. Grønland synker på grunn av den store vekten av isen. Dette har vært grunnen til at breforskere har trodd at isen har minsket veldig mye på grunn av smelting. Satelittmålingene har vist seg å være feil! Under den siste istiden var havnivået på noen plasser veldig mye lavere enn det det er nå. Årsaken til dette er jo ganske enkel. Mye av Jorden var dekket av flere kilometer tykk is og veldig mye vann var bunnet opp i denne isen. Men etter mange år med denne veldige vekten av is, sank landet og dermed steg havnivået igjen. Hvis alle isbreer i verden,- utenom mesteparten av Grønlandsisen og Antarkis skulle smelte, ville det ikke påvirke havnivået nevneverdig. Hvis Grønlandsisen skulle smelte vil det heve havet med 7- 8 meter, men det er ikke særlig spennende. Forskerne mener at med nåtidens smeltehastighet, vil alt ha smeltet bort om 10.000 til 20.000 år! Og innen den tiden er vi nok langt inne i den neste istiden.
Øyene som er lave, har overlevd i tusenvis av år og kommer fortsatt til å gjøre det.
Et eksempel er Maldivene der det høyeste punktet er litt over 2 meter. Der har arkeologer funnet innskipsjoner som er mange tusen år gamle. Det betyr jo at disse lave øyene har eksistert lenge,- og vil fortsatt eksistere i mange tusen år fremover. (Isen i den siste istiden var aldri der, så øyene har ikke blitt påvirket av tyngden av isen) Et annet eksempel er Bottenviken, og andre deler av Norden der isen lå flere kilometer tykk i mange tusen år. Etter 12000 år hever landet seg fremdeles, og dermed går havnivået ned. Havnivået på noen plasser var opptil 200 meter høyere enn det er nå. Grunnet vekten av den store isen.
Det finnes utallige “klimaforskere” rundt om kring i verden. Hva de gjør, vet ingen. Jeg setter klimaforskerne i gåsetegn, fordi de vet ikke hva de gjør, og ingen vet ikke hva de driver med. Altså et Supperåd. Tusenvis av folk som ikke vet hva de driver med. (FN er full av dem, men der er det ikke noen få, der er det millioner)
Selvfølgelig er dette satt på spissen, men når noen av dem nesten daglig kommer i nyhetene og sier: Dette været er klimaskapt, og denne tørken er klimaskapt, og denne lokale flommen er skapt på grunn av menneskenes bruk av fossilt brennstoff. Da blir det ikke bare dumt, men latterlig.
I en tidligere artikkel, har jeg sagt at hvis man hver dag sier at klimaet blir ille på grunn av menneskenes virsomhet på Jorden, blir det som å rope ULV mange ganger.
Det er ikke sikkert at klimaforskerne har hørt eller lest slike fortellinger, men det burde de ha gjort.
Hvis det bare hadde vært saklige, begrunnede meldinger som hadde vært presentert, hadde folk trodd på det, men når det til stadighet blir ropt høyt om dommedag,- da slutter folk å tro på deres budskap.
Jeg synes litt synd på disse forskerne også. De er sikkert alle sammen veldig flinke folk. Problemet oppstår når en sannhet, som ikke er en sannhet, blir virkelighet. Det er da det virkelige problemet for våre fremragende forskere kommer for dagen.
Skal vi forske på noe som ikke er her? Eller skal vi forske på noe som kan bli her? Eller skal vi forske på noe som er her? Eller skal vi forske på det som har vært før, og kanskje kommer igjen?
Det er ikke lett for en nyutdannet forsker å mene noe annet enn det som er “loven”, det er slik vi gjør det her! Og da blir det slik inntil den nye forskeren har fått noen år på ræva og begynner å si i fra hva den tenker. Og da blir det problemer. Alle de gamle forskerne er helt i harnisk over hva en unge på 50 år kan få seg til å si! Siden vår alles kjære Gro opprettet Cicero har det vært slik.
Hvis noen tør å snakke om at klimaendringene er naturlige, blir de fort omplassert. Eller som vi normale sier,- de får sparken.
Manam Volcano in Papua New Guinea erupted with ash plume to 50,000 feet, but so many anomalies with the eruption footage, day after helicopter views of clear peak and non ash covered trees next to the crater begs the question “What really happened?”. Wheat globally at 2007 levels and forecast to drop lower causing nations to ceae exports, which will create shortages and civil unrest as we saw in 2007-2008 through Africa and Middle East. Its going to be a wild ride as dozens of locations with summer August snow this week.
The Swedish icebreaker Oden embarked to the North Pole from Svalbard last week but encountered difficult ice conditions not seen in one and a half decades.
The captain of the Oden icebreaker described the ice conditions as the most difficult in the past fifteen years.
Og det går utover hjernen. Har ingen annen forklaring på det. De betaler hundrevis av millioner kroner til andre land for at de ikke skal hugge ned skogen. Samtidig sier de vår skog er skadelig for klima. Håper de snart finner en kur. Hvis det er mulig.
